---

Ingress:

To gamle venninner møtes igjen etter flere års “pause”. Da den ene blir diagnostisert med dødelig kreft, blusser igjen vennskapet mellom dem opp, og deres fortid blir både vesentlig og bakt inn i ukene som kommer. Ingrid er forfatter, mens dødssyke Martha er pensjonert krigsreporter. Begge er de svært forskjellige, men møtes i en periode i livet hvor de må ta standpunkter og avgjørelser de ikke så komme. 

Anmeldelse:

Dette er Pedro Almodóvars første engelskspråklige film. Tro det eller ei. Den spanske legenden har til nå servert oss sterke, karakteristiske og fargesprakende portretter, spesielt av sterke kvinner, av skeive, og av mennesker som rett og slett skiller seg ut. 

The Room Next Door føyer seg også inn i rekken av slike portretter, og selvsagt er det også sterke kvinner i rollene her. Ingrid spilles av legende Julianne Moore, mens (også legende!) Tilda Swinton er kreftsyke Martha. Som stor fan av dem begge, er det ikke overraskende en opplevelse for undertegnede og overvære samspillet mellom disse to. 

De arketypiske og velkjente Almodovarske markørene er til stede fra første stund. De typisk sterke og klare primær- og sekundærfargene lyser imot oss som vanlig. Tematikk som sex, parforhold, livskriser og hjertegodhet, likeså. Tidvis teater-liknende og smått campy dialogscener kommer vi heller ikke utenom, men er som vanlig en fryd, om man liker denne siden av regissøren.

Men, historien om syke Martha og hennes venninne som etter hvert blir stilt overfor vanskelige problemstillinger, er også markant dystrere enn mange av Almodovars filmer. For her handler det tross alt om døden, enten man liker det eller ikke.

Vi kommer innom tematikk som først føles ubehagelig, som sykdom, dødsbudskap, hvordan å leve den siste tiden man har - alle problemstillinger man delvis stritter i mot og ikke vil se en film om.

Men takket være Almodóvars smarte, varme og menneskelige manus, skrevet sammen med Sigrid Nunez, vokser og blomstrer Ingrid og Martha såpass på oss at det blir umulig ikke å også å trives, ja til og med mores, sammen med dem. 

Etter hvert som Martha blir mer og mer syk, velger hun å ta noen uker fri fra kreftbehandlingen i et feriehus, langt borte fra byens mas og kjas. Der blir også Ingrid med, og underveis kommer både tanker, tilbakeblikk, samtaler og diskusjoner rundt livet, og døden. Handlingen går heller ikke fri for vanskelige spørsmål rundt sykdom, behandling og eventuell valg rundt å avstå fra dette, men filmen føles aldri som noe politisk brannfakkel, ei heller noe som forsøkes tredd ned over hodene våre. Almdovars erfarne og menneskelig varme og myke regihånd, sørger eminent for at slikt unngås.

The Room Next Door er kanskje ikke en ny Almodóvar-klassiker (til dét er den for “enkel”, på et vis), men dens nedslagskraft er noe som alle og enhver bør kjenne godt, spesielt om man er voksen og har levd litt. Historien er noe dyster og mørk, og man savner litt humor her og der, selv om dette også er til stede, bare i små doser.

Det Martha og Ingrid går igjennom disse ukene er like fullt ettertenksomt og intellektuelt givende, hvor Almodóvar engasjerer oss igjennom en vanskelig tematikk vi alle må innom en gang i livet. Ikke minst er dette dramaet velspilt, og er rett og slett halvannen time med godt, sterkt og solid karakterdrama, signert en fremdeles nokså gjenkjennelig regissør. 

(Foto/Copyright: Warner Bros. Discovery)