---

Ingress:

Mange år etter Maximus Meridius sin død, ender også den nå voksne Lucius opp i samme type gladiatorkamper. Den utnyttende gladiatorlederen Macrinus bruker Lucius til å komme nærmere sitt egentlige mål - makt og lederskap. Samtidig må Lucius forsøke å overleve, alt for å prøve å oppnå sin drøm om å styrte de tyranniske keiserbrødrene Geta og Caracalla. Klarer han dette, kan han frigjøre Romerrikets folk fra det voldelige og blodige styresettet som råder. 

Anmeldelse:

Det er litt av en øvelse å skulle hoppe etter sin egen fem ganger Oscar-vinnende klassiker i Gladiator (2000), men Ridley Scott må i en alder av snart 87 år sies å i stor grad ha klart dette. Oppfølgeren er nemlig også meget storslagen, emosjonell og audiovisuelt slående!

Handlingen i Gladiator 2 oppleves lenge veldig lik den i førstefilmen. Akkurat som Maximus ble, tas også Lucius til fange og blir lært opp som gladiator, denne gang av den eiersyke Macrinus. Sistnevnte spilles av veteran Denzel Washington som har fått en deilig utspekulert karakter å spille, en kar som også får mer tid, manus og noe å bite på enn førstefilmens bikarakterer. Videre må Lucius igjennom flere runder gladiator-kamper, hvor den ene overraskelsen etter den andre står i kø for kampfangene i Colosseum. 

I hovedrollen som Lucius, av sine nærmeste lenge kalt for Hanno, står Paul Mascal, en mann som virkelig har overbevist de senere årene i knallsterke filmer som Aftersun (2022) og All of Us Strangers (2023).

Mescal glimter tidvis il med sin dybde og uimotståelige troverdighet her og der. Han har nok likevel fått litt vel lite å spille på der han for det meste settes opp som en litt enkel og overflatisk 'kjemp for livet'-karakter. Mot ham storspiller altså dog Washington, mens også en gjenganger som Connie Nielsen i rollen som Lucilla også har fått større tilstedeværelse denne gang. Nye navn som Pedro Pascal, samt Joseph Quinn og Fred Hechinger, tilfører farge og galskap i herlig Gladiator-ånd. 

De to sistnevnte spiller nemlig to riktig så galne keiser-brødre som aller mest vil ha spinnville gladiator-kamper å more seg med. Etter hvert går disse, og kampene, så over styr at også filmen tenderer å bli litt vel overdrevet og camp-aktig, med et visuelt spetakkel av overdrivelser i fleng.

Mange vil kanskje synes det kommer litt vel mange overdrivelser og lite troverdige elementer inn i bildene etter hvert, men man kan også velge å le litt av dette og heller bare la seg fenge med. For faktum er at Gladiator 2, til tross for en del åpenbare historiske friheter, er vanvittig underholdende mens det står på. 

Det er i det hele tatt veldig mye som speiler førstefilmen her. Lucius vei og kamp er nevnt, samt den narrative utviklingen som langt på vei kan minne mye om Maximus sitt liv.

Regissør Scott har også valgt å beholde mye av originalmusikken, selv med ny komponist ombord i Harry Gregson-Williams. Og heldigvis. Den Oscar-nominerte temamusikken til Hans Zimmer og Lisa Gerrard er nemlig noe undertegnede aldri slutter å elske, ja nærmest like høyt som filmen selv!

Gregson-Williams baker heldigvis Zimmer sine ikoniske toner og temaer godt inn hele veien, og tilfører både emosjonell nostalgi og karaktertemaer som binder sammen og speiler de to filmene, også her. 

Gladiator 2 er mektig, så mektig. Og på ekte! Ikke sånn falsk data- og CGI-mektig anno Marvel-filmene, som man knapt føler pulsen sin av å se på. Nei… Scott og co tegner så vakre storslåtte og mektige bilder av Roma og Colosseum at man bare blir sittende og sikle over detaljrikdommen, grandiositeten, og kvaliteten over statister, scenografi, landskap(sutsnitt), komposisjoner, tidskoloritt, både fysiske og CGI-effekter.

Der førstefilmen er notorisk kjent for å gjøre banebrytende gode spesialeffekter, er disse 24 år etter selvsagt også perfeksjonert så godt de kan, til vår tid å være. Gamlefar Scott oppviser en storslåtthet som man nesten ikke får lenger på film. Hans Napoleon fra i fjor oppviste også mye av dette, og om Gladiator 2 skulle bli mesterens siste storfilm, vil den på mange måter stå som et eksempel på grandiositeten som kjennetegner filmkatalogen hans. Så jo, om du lurer… Gladiator 2 tilbyr mektig mastodontunderholdning som gjør at vi så absolutt blir godt nok underholdt, denne gang også!

(Foto/Copyright: United International Pictures)