( + )

16 år etter at generalen som ble gladiator som igjen rystet en hel stormakt, ved navn Maximus Decimus, ruvet i gladiatorarenaen, og Roma hadde herskeren Marcus Aurelius på topp, styres nå Roma av tyrannene Caracalla og Geta. I kampens hete ser romerne mot en ny gladiator, Lucius (spilt av Paul Mescal), som fortryller og engasjerer med kampene sine både på og utenfor arenaen. Men hvor kommer denne Lucius fra? Og ikke minst... hvem er han?

Jeg er virkelig ikke sikker på hva motivasjonen bak å fortelle en ny historie hvor grunnlaget for den nye historien er gjenklangen og ettermælet av den episke filmen «Gladiator» er. Likefullt var jeg plassert godt i setet på kinoen da den hadde gått en ukes tid i fjor og ble underholdt nok til at jeg nå har et gjensyn på min egen hjemmekino. Om det var regissør Ridley Scott (kjent med filmer som «Alien» og «Blade Runner») sin kjærlighet for tidsepoken rundt romernes storhet som fristet for mye eller om det faktisk var at han hadde mer å fortelle rundt den historien han udødeliggjorde med den første filmen, er vanskelig å vite. Jeg er glad for Ridley Scott er tilbake her igjen jeg, og Scott er ikke en mann som bommer altfor ofte, så det blir faktisk nok et treff – om ikke like klokkerent som sist gang, med Russell Crowe i spissen.

Det skal i hvert fall ikke stå på skuespillerne, for selv om vi ikke har Joaquin Phoenix eller Russell Crowe i hovedrollene, så synes jeg ikke at det er så verst med Paul Mescal (kjent fra blant annet «All of Us Strangers» og TV-serien «Normal People»), Denzel Washington («Training Day» og «The Equalizer») og ikke minst mannen som er å finne i omtrent alt på skjerm om dagen, Pedro Pascal (kjent fra «The Last of Us» og «The Mandalorian»). Det er også flere andre gode skuespillere som bidrar til at helheten rundt denne filmen er sammenskrudd og valgt med omhu. Skuespillerne fyller interessante roller og sammen med en historie som drar sterke paralleller til den første filmen, blir det faktisk et stødig stykke håndverk som regissør Ridley Scott presenterer, selv om det er i overkant mye tull og fjas denne gangen.

Det er noen av scenene med gladatiorkampene som virker å være lagt med for at det virker mer spekakulært som jeg synes grenser over i det absurde og mer tullete, men alt i alt så gir filmen en spennende og visuelt storslått følelse som jeg har savnet å se på et stort lerret (både på kino og hjemmekinoen). Ridley Scott har også en enorm evne til å lage filmer av stor skala og selv om han trår forsiktig i fotsporene til «Gladiator», så synes jeg faktisk at dette er ganske underholdende, jeg.

Konklusjon:

Ridley Scott prøver å overbevise oss om at gladiatorenes tid ikke er over gjennom en visuelt slående film med gode skuespillere og en historie som ligger pent i tråd med den første filmen han laget i 2000. Jeg lar meg imponere over den episke skalaen som Scott presenterer, men jeg sliter litt med de partiene hvor jeg synes det blir for tullete. Det er liten tvil om at dette er en film skapt for 4K-formatet og den glitrer virkelig i all sin pomp og prakt på dette formatet. Lyden er tøff og gjennomtrengende, og tidvis så føles det NESTEN som å være til stede i romertiden. Dette er et stykke fra den gode filmen fra 2000, men jeg er såpass underholdt at jeg kaster en firer på terningen.