---

Ingress:

Sam (spilt av Lupita Nyong’o) er på gruppetur til New York for teater og pizza når det begynner å falle ting fra himmelen ettefulgt av militær opptrapping av store proporsjoner. Hun befinner seg midt i et angrep fra verdensrommet og monsterne som spiser seg gjennom jordas befolkning i et voldsomt tempo oppdager byttene sine ved hjelp av lydene de lager. Så da gjelder det å holde seg stille, da. Om man vil overleve...

Anmeldelse:

En av mine absolutte favorittfilmer fra året 2018 var John Krasinskis fantastiske «A Quiet Place». Det ble faktisk ikke bare en av mine favorittfilmer dét året, men en av mine favoritter noensinne. Måten de klarte å blande drama med sci-fi og skrekk var helt klart innertier hos meg, og jeg veklset mellom å ha hjertet i halsen til å gråte – noe jeg virkelig setter pris på hos filmer. Oppfølgeren var kanskje ikke nødvendig, men den kom ut allerede i 2020 og viste seg å være en relativt OK oppfølger. Da var det vel greit, eller? Jeg tenkte i hvert fall at det holdt da og at det ikke var vits i å pirke videre i dette universet da det fort kunne bli dårligere og aldri overgå den eminente første filmen. Dermed sitter jeg egentlig som et spørsmålstegn i det jeg ser 4K-disken til «A Quiet Place: Day One» forsvinne inn i spilleren...

Og her ligger kanskje mesteparten av mitt «ankepunkt» for at denne filmen ikke finner seg like godt til rette for meg? At jeg ikke så behovet for den? Og selv om det er en spennende film, som i stor grad drives av kjemien og prestasjonene til de to hovedrolleinnehaverne Lupita Nyong’o («12 Years a Slave» og «Wakanda Forever») og Joseph Quinn (kjent fra «Stranger Things» og «Gladiator II»), så er det på mange måter ikke noe særlig nytt. Annet enn at vi får se hvordan angrepene først startet i en av de mest bråkete byene i verden.

Regissør Michael Sarnoski klarer seg godt med en såpass stor film som dette faktisk er, og han beviser at «Pig» med Nicolas Cage i hovedrollen, ikke var en engangsgreie. For når sant skal sies så koser jeg meg veldig med denne filmen – selv om jeg holder fast på at den ikke er nødvendig. Jeg er også glad for at denne kom som nummer tre i rekken, ellers tror jeg kanskje ikke at den første John Krasinski-regisserte filmen hadde vært like god. Den treffer jo omtrent på 100 prosent av det den faktisk prøver på, så det er også en litt uheldig målestokk for en tredje film som dette er. Den forsøker som nevnt på NOE nytt, men ellers føles det aller meste som noe jeg har sett før; bare gjort bedre.

Konklusjon:

«A Quiet Place: Day One» er en film som føles unødvendig, selv om jeg finner roen nok til å kose meg med denne også. Med unntak av et par nye fjes og en ny lokasjon så er dette altfor mye av det samme som vi har sett tidligere. Det ser lekkert ut og det lyder godt når 4K-disken får lov til å vise hva den har lagret i kroppen sin, så det er nok ingen grunn til at du ikke liker denne filmen og spetakkelet den drar med seg, om du også var fan av de første to filmene. Terningkastet blir en svak firer.