|
Film: Viskningar och rop (1973)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Sverige
Regi: Ingmar Bergman
Spilletid: 106 min
Mediarating:
5.4 av 6Keyword:
Død, Ingmar Bergman
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Genial Bergmanfilm med psykologisk dybde!
Publisert: [ 27. Desember 2024 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss på slutten av 1800-tallet på en svensk herregård. Der møter vi Agnes som ligger for døden, sterkt preget av kreften hun har kjempet mot i lengre tid. Til den gamle herregården ankommer hennes to søstre, Karin og Maria, for å se til henne den siste tiden. Likevel er søstrene så opptatt at de ikke bruker noe særlig tid på Agnes. Det er bare hushjelpen som vier tid og kjærlighet til Agnes. For Agnes er døden en befrielse, der hun får slippe all lidelsen… |
|||
|
Anmeldelse: Viskningar och rop er et av Ingmar Bergmans mer eksperimentelle verk. Det er veldig stille i starten av filmen. Filmen åpner med hvite fortekster på rød bakgrunn kun akkompagnert av at noen slår på et og glass med forskjellige toner med en del sekunders mellomrom mellom hvert slag. Når selve filmen begynner er det med lyden av kirkeklokker, ravner med utrolig vakkert morgenfoto. I sengen ligger en veldig syk kvinne. Hun gråter og lider om hverandre i det stille. Hun skriver i en bok og forteller at hun har hatt det vondt og at hennes søstre kommer på besøk. Det er mange sterke kvinnelige rolleprestasjoner i dette kammerspillet av en film. I front finner vi Harriet Andersson som virkelig storspiller. Skuespillet er noe du ligger merke til som både utrolig uttrykksfullt og naturlig på samme tid. I andre roller finner vi også vår egen Liv Ullmann, Ingrid Thulin, Ingrid Bergman og Kari Sylwan. Med andre ord er dette kvinnenes film. Det er de som kjører showet. En av kvinnene lider og resten forholder seg mer til andre enn Agnes. Regien er ved den svenske mesterregissøren, Ingmar Bergman. Bergman skal selv ha sagt: ‘Alle filmene mine kan tenkes i svart-hvitt unntatt Hviskninger og rop’ og det skjønner jeg hva han mener med etter å ha sett og opplevd filmen i sin helhet. Fotoet er mesterlig utført av Sven Nykvist som skaper en stor helhet i fotoet for verket i farger der fargene rødt og hvitt står i sentrum og utover i verket kommer også sortfargen til syne. Disse fargene er svært inkorporert i verket og er svært symbolske med den røde fargen som skaper en litt marerittaktig og drømmende atmosfære. Fargene ellers i fotoet beriker produksjonen med en behersket tone. Det er mye nærbilder av skuespillerne i fotoet, som gjør at vi kommer tett på dem vi følger. Vi kommer veldig tett på alle kvinnene i front. Det går inn på oss hvordan Agnes har det i siste del av livet. Hun gisper etter luft og lider med både hvisking og rop. Handlingen følger Agnes og hennes fot inn i døden, men så dukker gamle intriger opp bestående av misunnelse, utroskap og konflikter. Teamene i filmen er død, smerte og det følelsesmessige mellom de tre søstre. Også tjenestepiken blander seg inn i det komplekse samspillet mellom søstrene. Du får også en rekke tilbakeblikk for å beskrive personlighetene til rollefigurene og utbroderer hvordan de forholder seg til Agnes sine siste dager på jorden. Det kule med filmen er at både fortid og nåtid smelter i hverandre. Ingmar Bergmans røst blir lagt på for å binde verket sammen, der han legger på kommentarer som forteller hvor vi er i tid, situasjon, person og sted. Lydbruken i filmen er svært alternativ med hvisking og mumling innimellom og andre huslige lyder i tillegg til noe eldre strykermusikk mellom segmenter. Konklusjon |
|||