Vi møter en gutt som kommer ut på landet og finner ut at det er noe rart med nabolaget hans. Han ser at det er bønder i pyjamas fra vinduet sitt. De voksne forteller ikke hva som er sannheten med dette merkelige fenomenet. Det gjør at Bruno sliter med å vite helt hva han skal tro. Det er mange ting som er ganske rart i møte med disse. Hvorfor går de i Pyjamas og hvorfor han ikke får leke fritt i hagen bak huset? Er det noe de voksne skjuler for ham? Bruno liker å utforske omgivelsene rundt seg. De voksne forteller ham at folka på farmen ikke er mennesker og at riket skaper en trygg verden for Bruno å vokse opp i…

Regien er vellykket utført av Mark Herman, som er mest kjent for nettopp denne filmen. Det hele er basert den irske forfatteren, John Boynes roman med samme navn som filmen fra 2006. Alt åpner med at det er krig og en gutt leker en bekymringsfull fredfull lek. I kulissene ser vi jødefamilier bli stuet bort på lastebiler. Gutten lever Nazistenes bekymringsfulle liv i ‘paradiset’, i mens andre får gjennomgå for deres grusomheter og dystre samfunnsideal. Filmen har mye å spille på og er et kvalitetsdrama med den solide stjernen Asa Butterfield som storspiller som gutten i front. Jeg kjenner Butterfield fra andre filmer som Hugo Cabret og Ender’s Game.

Vi følger gutten Bruno som flytter fra det trygge livet i byen og ut på landsbygden. Han møter en mann med pyjamas ved navn Pavel som fungerer som tjener i huset deres. Vi ser hvordan Pavel reagerer når han snakker med Bruno som ikke vet hva som foregår. Vi ser lastebiler kjøre forbi hjemmet til Bruno i an marsj. Det er noe som foregår der som han ikke skjønner. Han sniker seg ut i skogen bak huset og leker. Når han kommer tettere på bondegården, ser han at det sitter en gutt på hans alder i pyjamas bak et piggtrådgjære.

Det er et veldig alvor over filmens innhold. Vi skjønner jo hva som foregår, men Bruno vet ikke hva han er en del av. Litt etter litt får han tak på hva som skjer på gården. Vi får også se at Bruno må ta tunge valg i livet, når han må prøve å skjule at han er venn med en jødegutt. Bruno er en snill gutt. Han blir lært opp i at det ikke finnes snille jøder og at jødene er skyld i all ulykke i samfunnet. Men dette kan ikke Bruno skjønne helt. Han blir også fortalt at om han finner en snill jøde, så er han litt av en eventyrer.

Filmen gir deg en veldig rettferdighetsfølelse. Vi skjønner at jødene ikke har mye sjanse mot overmakten og er del av et nådeløst regime som er med på å føre dem nærmere og nærmere døden. Faren til Bruno er SS-soldat og jobber ved en konsentrasjonsleir. Moren til Bruno står som en sterk kontrast til faren. Hun liker ikke naziinflytelsen på barna sine. Vi ser hun prøver å frita barna fra alle grusomhetene som foregår rundt dem.

Konklusjon
Dette er en meget sterk film det er vanskelig å mislike. Den bygger opp rundt følelser og kontraster. Etter filmen sitter vi igjen med en følelse av å ha vært del i noe grusomt. Bruno var en gutt som ville gjøre en forskjell, men det var ikke enkelt i en slik utryddelsesleir. Filmen har en tvist som er ganske så spesiell. Det gjør at filmen får en ekstra nerve og at det vi opplever er meget opprivende. Naiviteten i Bruno er med å forsterke hele nerven i filmen og alt rundt grusomhetene som foregår i og rundt leiren. Dette ble for meg som en litt lignende film som den fantastiske The Zone of Interest fra 2023, som også tar plass like utenfor en konsentrasjonsleir. Denne er ikke like kunstnerisk overlegen som The Zone of Interest, men Gutten i stripete pyjamas spiller sine kort ganske så riktig den også og er blitt en folkelig og uforglemmelig film om en del av den andre Verdenskrigen det er vanskelig å glemme.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]