---

Terningkast:


Ingress:

Adam lever et litt kjedelig og rolige liv hvor han henger mye i leiligheten, hører på musikk, ser TV, ser ut på livet fra høyblokken han bor i og skriver på et manus. Så en dag ser han en annen mann som virker å være i noenlunde samme situasjon som ham selv, og etter en stund med kort bekjentskap ender de opp i senga. Denne mystiske nye skikkelsen i livet hans starter et nytt kapittel som han ikke hadde sett for seg og det kan også gå utover forholdet til foreldrene som han besøker med jevne mellomrom på utsiden av byen.

Anmeldelse:

Uten å vite noe som helst om denne filmen før man ser den så står man, som man oftest gjør når man ikke vet eller så lite som mulig, meget sterkt. «All of Us Strangers» er så mye som et vakkert, men meget dystert drama om å finne kjærligheten på et uventet sted, samtidig som at man våger å gi slipp på fortid og omfavne nåtiden. Midt i dette er det er det en fantastisk stødig regissør i Andrew Haigh som jeg har sett gjøre flere vakre, gode og sterke filmer med blant annet «45 år» som virkelig krøp inn under huden på meg og fortsatt sitter i meg flere år etter at jeg så den. Han KAN faget sitt og han beviser det nok en gang med denne kritikerroste perlen.

Men det er ikke sånn at jeg umiddelbart tenkte den tanken. Da den noe rufsete og spontane kjærlighetshistorien starter i første akt så er jeg ikke helt med, men når man får se mer av historien til rollen som fantastiske Andrew Scott (kjent fra TV-seriene «Sherlock» og «Ripley») innehar så begynner det nøstes ut en historie som virkelig tar meg på senga.

Det som virker og kjennes ut som en ganske liten film vokser seg større jo mer den forteller og mer den griper tak i meg som ser på frem til den slår meg i ansiktet som en knyttneve. Når den legger litt av kjærlighetshistorien til side og fokuserer på hvem Andrew Scotts rollefigur er, har vært og vil bli, så treffer den godt. Det er fortalt på en spennende og vakker måte som jeg ikke ofte ser i filmer nå om dagen, og det gjør den unik og god.

Om jeg prøver å se litt mer på de tekniske aspektene så er ikke nedslagsfeltet til denne filmen like stort og omfattende. Den gjør jobben både på lyd- og bildefronten, men det er ikke sånn at jeg blir slått i bakken av noen av delene. Likevel er det trygt og lunt og gir meg en fin ramme rundt en film som står grunnstøtt uten hjelp fra annet enn historie og rollefigurer.

Konklusjon:

Det er ikke mange filmer hvor kjærlighetshistorien i seg selv ikke griper meg, men at omstendighetene rundt og rollefigurenes reise er det som setter seg såpass godt fast at jeg ender opp med å like filmen meget godt. Det hjelper selvsagt at Andrew Scott briljerer i hovedrollen og at regissør Andrew Haigh er i storform. Jeg ender faktisk opp med å like filmen så mye at jeg smeller i med en soleklar femmer på terningen.