---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger advokaten Elliot Kintner som har med seg datteren Ridley på tur på vei til en fasjonabel eiendom like ved en nasjonalpark. Der skal Kintner på et oppdrag for å prøve å sikre fremtiden for han og datteren. Han møter sin arbeidsgiver i Leopold-familien for å diskutere partnerskap i deres firma. På veien over kjører de på et dyr de ikke vet hva er og siden det er strengt ulovlig å drepe dyr i nasjonalparken, tar de med seg det døde dyret i bilen. Senere skal dette dyret vise seg å skape en hel del hodebry for både Elliot, datteren og Leopold-familien som prøver å profittere på dyrets helende krefter…

Anmeldelse:

Dette er Alex Scharfmans spillefilmdebut og det er ingen dårlig film i så måte, selv om den ikke oppleves fullt så potent som den kunne blitt, med tanke på konseptet og det du blir lovet i traileren. Men likevel er dette en underholdende film som innimellom sitter godt på humorscenene. Alt begynner utrolig kult og lovende. Filmen har fokus på den mytologiske skapningen enhjørning og konseptet er smidd rundt det, med noe grøss og noe medfølgende humor. Rollefigurene er veldig skruppelløse i filmen utenom datteren til Ridley som har hjertet på helt rett plass. De slemme rollefigurene blir tatt av dage en etter en og selv om ingen fortjener å dø, så er det ikke noe man gråter av når de slemme blir hornet til døde med mye blod og splatter.

Det er et bra mysterium i starten, men så svinner det egentlig helt hen og ellers får filmen en veldig flat kurve. Selve utgangspunktet for filmen er bra oppfinnsomt, men plottet er alt for enkelt og manuset føles alt for fjærlett og lite spenstig. Det skal dog legges til at mange av replikkene sitter som de skal. Humoren er også til stede og det er den som redder filmen litt, selv om dette har mye å gå på som rein komedie også. Liker en del av situasjonskomikken som er av det mørke slaget med mye galgenhumor. Folk blir spiddet over en lav sko av de ‘uskyldsrene’ enhjørningene.

Castet for filmen er godt utført. Skuespillet er stødig utført med Jenna Ortega og Paul Rudd i hovedrollene. Jenna Ortega er best kjent fra TV-serien Wednesday, Skrik 5 og 6, X (2022) og Beetlejuice Beetlejuice (2024), mens Paul Rudd er velkjent fra Ant-Man-filmene. De to spiller far og datter, med seg får de Will Poulter fra Midsommar, Legenden om Narnia - Reisen til det ytterste hav og The Maze Runner og Téa Leoni fra Jurrasic Park 3 og Bad Boys. Jenna Ortega og Paul Rudd er kul i filmen, men det er den karismatiske rollen til Will Poulter som virkelig tar kaken. Hans rollefigur er så hensynsløs for egen vinning at det halve kunne være nok.

Konklusjon
Historien er som sagt for enkel og dette utvikler seg ikke videre fra starten. Det gjør at jeg ikke får den store fascinasjonen for filmen. Den kunne med fordel ha vært mer skrudd til. Det er dog mye bra med filmen og en del er på plass, så mangler det en del sublim i historien til at dette kan blomstre skikkelig. Humoren gjør dog at jeg koser meg og føler at dette var fint underholdende, men ikke så mye mer enn det. Det andre som også er litt rart er at, selv om filmen er ganske mørk, så klarer aldri ‘Death of a unicorn’ å ha en veldig mørk stemning. Alt glir for lett og det ser ikke ut som om ingenting i filmen står på spill, til tross for at alle dør rundt dem.

Visuelt er filmen ganske kul. Enhjørningene i filmen er meget tøft utformet. De fremstår både som monstre og kjemper for det gode mot personer som prøver å utnytte dem og drepe dem for egen vinning. For min del synes dette minnet litt om en komisk versjon av Wolf Man fra 2025. Mot slutten er det også litt Jurassic Park-lignende sekvenser der enhjørningene jager rollefigurene på den store eiendommen og inne i herskapshuset. Men dessverre faller dette mer sammen etter starten og reduseres til en okei komedie og det er det. Det er en film som underholdt meg greit på det komiske planet, men selv som komedie har dette mer å gå på. Jeg gir filmen dog en sterk treer på terningen.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino med en god kompis ]