På en planet i fremtiden er en gjeng med unge romkolonister dratt av gårde for å utforske en romstasjon i nærheten og ta med seg de eventuelt finner av verdier. Men i dette brekket vekker de også en livsform til live som viser seg å være overlegen i forhold til mennesker, noe som gjør at brekket ender opp med å bli en kamp på liv og død.

Personlig så har jeg «Alien» som en av mine største favoritter gjennom tidene, og synes at det kun er «Aliens» som har klart å nærme seg dens kvalitet – dog med en mer actionrettet tilnærming. Selv om resten av filmene, da med «Prometheus», «Alien: Covenant» og crossover-filmene inkludert, har vært svakere enn begge de to første Alien-filmene, så liker jeg universet de er plassert i og har klart å kose meg med filmene jeg har fått servert av ymse kvalitet. Likefullt sitter jeg fortsatt og håper at det skal dukke opp en film som blåser det jeg har igjen av hår bakoverog sørger for at jeg med trygghet kan si at fakkelen er levert videre med stødig og trygg hånd.

Det gikk noen rykter om at «Alien: Romulus» skulle kunne være akkurat dén filmen som fansen hadde ventet på, og jeg må si at det er deler av filmen som faktisk innfrir. Men mitt ankepunkt som gjør at jeg ikke helt slipper filmen inn til mitt Alien-hjerte er at jeg synes det tar av litt vel mye når actiongiret settes til maks og alle sluser åpner, samtidig som at jeg ikke helt er fan av den vendingen filmen tar i siste akt. Det blir bare litt for mye tull og fjas og gir meg en følelse av distanse fra den originale xenomorphen som filmenserien IKKE trenger. Og i hvert fall ikke noe jeg trengte.

Regissør Fede Alvarez (som stod bak den meget kompetente remaken «Evil Dead» fra 2013 og den litt semi-thrilleren «Don’t Breathe») var absolutt et spennende valg for denne filmserien. Hans øyne for de litt mer spenstige detaljene og atmosfærer som gjør at scenene «popper» litt ekstra på skjermen og får blodet til bruse, er absolutt ting som gjør at jeg tenkte (og fortsatt tenker) at han var et spennende valg for denne filmen. Det er som sagt noen ting som gjør at det blir litt mye som distanserer filmen fra det de opprinnelige filmene var og stod for, og dette kommer til overflaten i stor grad i den tredje akten. Jeg blir underholdt, men litt mer på linje med det «Alien: Covenant» sørger for å dra med seg til franchisen, og for å være ærlig så ville jeg foretrukket at de holdt mer tilbake og sørget for at spenningen lå i det man ikke ser fremfor å være litt mer frempå.

Konklusjon:

Jeg ble underholdt til tross for at den tredje akten nesten ødelegger alt som er gjort frem til da, men det er store sko å fylle etter at både Ridley Scott og James Cameron gjorde de to bautaene av filmer som var de to første i en franchise som ikke ser ut til å komme seg helt på topp igjen. Dette var et litt skuffende forsøk etter all den hypen som oppstod for filmen rundt dens lansering, men jeg tar heller en litt skuffende Alien-film enn mye annet ræl som blir gitt ut om dagen. Dette blir en jevn, strøken treer på terningen.