---

Terningkast:


Ingress:

Svend Wam og Petter Vennerød delte på regien i HVEM HAR BESTEMT, men så har jammen meg Petter Vennerød OGSÅ tatt på seg hovedrollen, som den anarkistiske og opprørske Ottar. Ottar kommer fra et bedre hjem, definitivt i fra den høyere middelklassen, men han er i opprør mot det meste, familie, samfunn, tenkemåter osv. Vennene hans forsøker og få han til å tilpasse seg samfunnet, og sier han kan ha et helt fint liv i det vanlige samfunnet, men nei - DET er ikke for Ottar, han vil utfordre enhver "sannhet" i samfunnet, og takler spesielt dårlig, maktpersoner og ledere, i grunn alle som bestemmer noe, da våkner så definitivt opprøreren i Ottar, og dette skaffer han selvfølgelig massevis av trøbbel.

Det blir så ille etter hvert at moren hjelper til med å få han tvangsinnlagt, men anarkisten Ottar gir seg ikke, selv ikke når han er tjoret fast i senga, eller i tvangstrøya. Psykiateren påstår at Ottar har veldig dårlig impulskontroll og ukontrollerbar aggresjon, hvilket gjør han til en fare for seg selv og samfunnet. Dette er selvfølgelig Ottar helt uenig i, og han fortsetter sitt opprør mot samfunnet, og nå da også mot psykiatrien, fra lukket avdeling.

Anmeldelse:

Tar et gjensyn med en av Wam og Vennerød sine mest spinnville filmer, HVEM HAR BESTEMT? Denne gangen, for første gang i historien, på en Blu-ray.

Det var jammen meg veldig artig og se HVEM HAR BESTEMT på Blu-ray. Den finnes jo kun på VHS/BETA/V2000 i fra før av, og selv om Beta gir akseptabel kvalitet, så er det enda noen hakk opp til Blu-ray. I tillegg får vi jo filmen her i widescreen, hvilket også er kult.

LASSE & GEIR er vel kanskje den mest kjente Wam og Vennerød - filmen, men HVEM HAR BESTEMT er jammen meg en av de mest spinnville, sammen med DET TAUSE FLERTALL og SVARTERE ENN NATTEN. Selv om LASSE & GEIR også har sine spinnville scener, så når den ikke opp til disse tre forannevnte i galskap.

HVEM HAR BESTEMT er som sagt en ganske så spinnvill film. De klassiske Wam og Vennerød - kommentarene er på plass, til stor underholdning for seerne. Det samme er de gode gamle skuespillerne, dem som var med i en mengde Wam og Vennerød - filmer. Her kan bl.a. nevnes Torgeir Schjerven, Jorunn Kjellsby, Frank Iversen og også Sossen Krogh og Sølvi Wang. Dette blir det selvfølgelig mye humor av, selv om filmen i utgangspunktet ser ut til å ta seg selv på alvor, så blir det så mange sprø situasjoner, at det er helt åpenbart at regissørene også har lagt inn humor her. De mange besøkene på døra til Ottar (når han er hjemme), er et eksempel på det. Masse rare folk som bare plutselig dukker opp. Politifolkene som arresterer Ottar og anarkistvennene hans, når dem okkuperer et hus, ser ut som om dem kommer rett fra Blue Oyster Bar i POLITISKOLEN, med skinnbukser, skinnjakke og skinn-cap. Dem kjører en skikkelig "over-the-top-macho-stil". Så har vi Ottars utbrudd på en buss, der passasjerene ender opp i diskusjoner og håndgemeng med han. Ja, det er masse kule scener her, overdrevne og humoristiske i all sin galskap.

Ottar klarer liksom ikke og IKKE gjøre opprør. Han MÅ på død og liv gå i mot samfunnet og de fleste folk, uansett. Så sånn sett kan man jo si at selve karakteren Ottar virkelig er satt på spissen. Jeg tror nok Wam og Vennerød, med filmen her, faktisk ville sette fokus på en del samfunnsproblemer, også valgte dem og sette det hele på spissen, med en karikert og overdrevet frontfigur, og historie. MEN, det funker jo som faen det her, og det er herlig underholdning hele veien.

Dette er definitivt en av de kulere filmene fra Wam og Vennerød, så denne MÅ du se! Jeg opprettholder lett min gamle score på filmen, med hele 8/10. Dette er veldig severdig, på sa mange vis.