Skolen er akkurat slutt for sommeren. Den enslige moren Elisabeth blir kalt inn på et møte for å diskutere en alvorlig hendelse som er skjedd mellom to seksåringer på skolen. Armand blir anklaget for å ha gått over grensen mot Jon på toalettet på skolen. Jons foreldre, Sarah og Anders, blir også med på møtet, sammen med kontaktlæreren, rektoren Jarle og helsesøsteren Ajsa. Det skal også vise seg at sakens kjerne er alt annet enn oversiktlig og er langt fra så lett å løse som du først antar…

Regien er ved Halfdan Ullmann Tøndel og han gjør en diamant av en debutfilm. En film som kraftig skiller seg ut i mengden. Fotoet i filmen er ganske lekent og kreativt formidlet. Det er interessante kameravinkler og det er gjort flid med hvordan alt fremstår i bildet. Filmen åpner med en bil sett bakfra utenfra. På en ganske unik måte settes vi raskt inn i handlingen. Vi suges inn i livet til hovedpersonen. Elsker hvordan vi får info om sakens kjerne og med et visst mysterium i hva som egentlig har skjedd. Gjennom filmen får vi en sak som engasjerer mer enn du noen gang kunne forestille deg på forhånd. Det er en historiefortelling i filmen som både overbeviser og underholder stort med en rekke ukonvensjonelle virkemidler som beriker inntrykket og filmkunsten som en helhet.

Dette er nesten som en sær sak som er veldig drøy og absurd i formen den blir formidlet på. Scenen når helsesøster forteller hva som har skjedd er ganske så syk og morsomt. Elsker humoren i skolen ikke kan fortelle noe og har politisk korrekte møter uten at man skjønner hva som egentlig foregår. Saken blåses veldig opp når det blir stilt spørsmålstegn fra begge foreldrene om at deres sønn snakker sant og har motstridende forklaringer. Kontaktlæreren sliter med å ta hensyn til begge parter og mister mye av kontrollen over situasjonen. Du får en følelse av at dette er meget uoversiktlig og ikke så rett frem som man først tror. Armand er et drama som nesten virker som en thriller i måten den går fremover. Den er en helt altoppslukende film som griper fatt i meg fra første stund og rister meg litt.

Filmen er kunstnerisk og ganske genialt utformet. Det er mange scener som sitter som et skudd. Vindeltrappscenen er veldig kul på skolen. Latterutbruddscenen er også ganske absurd og syk. Dansescenene er med på å få oss til å sitte matt og stum av beundring for det filmen gir oss. Karakterene i filmen er utrolig kult fremstilt. De er mer komplekse og vi får fortalt hvordan de relaterer seg til hverandre. Etter hvert som dramaet skrider fremover, blir det mer og mer klart at fortiden også spiller en rolle i handlingens kjerne. Det er en del gnisninger mellom rollefigurene og du får nærmest en psykologisk reise inn i rollefigurene.

Skuespillet i filmen er en triumf. Renate Reinsve spiller en suveren rolletolkning av moren til Armand. Hun får frem mye av kompleksiteten i rollen og drar på mye, uten at det føles påtatt eller unaturlig. Ellen Dorrit Petersen er også med på å gi oss en solid rolletolkning av moren til Jon. Hun viser igjen at hun kan spille en rolle som du tror på. Hun gir også mange detaljer i hvordan hun spiller rollen, som beriker rollefiguren. Endre Hellestveit er også en stødig skuespiller som leverer varene, som Armans far i et kompleks forhold til begge de berørte familiene. Øystein Røger, Thea Lambrechts Vaulen og Vera Veljovic-Jovanovic representerer skolen og gjør troverdige roller som skolerepresentanter.

Konklusjon
Dette er en av de kuleste filmene jeg har sett på lenge. Du får en film som skiller seg kraftig ut i mengden og befester Ullmann Tøndel som en filmskaper jeg gleder meg til å se mer av senere. Historien fortelles på en meget suggererende måte. Et drama som akselerer på en meget voldsom måte. Dette er et drama med mye brodd og en fortellerteknikk som briljerer. Dette blir en berg- og dalbane-tur av en ‘hvem har gjort hva’-film.

Skuespillet er helt i verdensklasse, og fungerer som en bro mellom det filmatiske uttrykket og plottet i filmen. Renate Reinsve gir mye av seg selv i filmen og befester seg igjen som en av Europas største skuespillere. Digger at filmen virker både klaustrofobisk og totalt engasjerende og en av de største filmopplevelsene jeg har hatt på lenge. Med andre ord traff filmen blink på mine preferanser, selv om dette er sært til tusen og drar utrolig på mot midten og utover med snåle og kunstneriske innslag utenom det vanlige.

Filmen får frem thrillerfølelsen, selv om dette egentlig er et reint drama, som riktignok blir mer og mer ubehagelig utover i filmen. Jeg tar av meg hatten for filmen som overbeviser meg så til de grader. Jeg ruller en sekser på terningen og gir deg en anbefaling av de sjeldne om du liker filmer som beveger seg utenom de vanlige filmkonvensjonene og i det friske kunstneriske landskapet.

[ Jeg leide filmen på TV2 Play ]