( - )

Vi følger Mina og Markus som vant en tur til Hollywood for å være med i en musikkvideo med artisten, Anna of the North. Koreografen Mona Berntsen skal stå for dansekoreografien i musikkvideoen. De ender også opp med å ta med seg hele dansecrewet sitt til Hollywood for å være med i bakgrunnen i musikkvideoen. I Hollywood blir de innlosjert hos den falmende skuespilleren Susan Dahl, som hadde sin storhetstid på 1990-tallet. Mina har med seg sin mor og far på turen og crewlederen Shaan er også med på moroa. Alt går på skinner, helt til Mina får et tilbud om en audition til en film med Brad Pitt i hovedrollen. Møtet med Hollywood blir voldsomt for Mina og blir blendet over alle mulighetene, så får vi se hvordan alt går…

Jeg likte første film og hadde den første filmen friskt i minnet når jeg gikk på kino for å se oppfølgeren. Dancing Queen 2 fortsetter der den første slapp. Vi får se mer av den usikre Mina som nå er blitt mer lysten på suksess, så er det store spørsmålet om hun begynner å miste fotfeste og at all suksessen går til hodet på Mina? Igjen trår filmen i en sti der ting ikke er helt fryd og gammen. I første film handlet det om vennskap, mobbing og kroppspress. I andre film handler dette om savn av mormoren, foreldre som har ekteskapsproblemer og håndtering av suksess. Vi får se at Mina får nok å stri med på de emnene.

Skuespillerne gjør på ny en super jobb. Vi møter igjen sjarmfulle Liv Elvira Kippersund Larsson i hovedrollen. Sturla Harbitz spiller hennes dansepartner Markus, Viljar Knutsen Bjaadal er ED. WIN og Bella spilles av Ylva Røsten-Haga. Vi møter også igjen Cengiz Al, Mona Berntsen, Andrea Bræin Hovig og Anne Marit Jacobsen. Av nye fjes treffer vi Jeppe Beck Laursen som ny tolker Minas far, Ove. I tillegg får du også se Hege Schøyen i en veldig artig rolle som den en gang så store skuespilleren Susan Dahl og Christian Skolmen spiller journalist fra Hamar Arbeiderblad.

Skuespillerne er merkbart eldre og regissør Aurora Gossé er tilbake for å lage en ny oppfølgerungdomsfilm som har noe av den samme energien og sjarmen som første omgang. Vi kjenner også igjen at dette er en Dancing Queen-film som følger litt av den samme oppskriften som i første omgang. Filmen speiler et tenåringsliv med hva det fokuseres på. Du får både en del danseglede og drama mellom slagene. Historien som fortelles føles noe tilgjort til tider, men jeg aksepterer det likevel i underholdningsøyemed og føler at filmen har nok nytt å komme med i andre omgang.

Konklusjon
Det er litt gøy å komme til Hollywood, selv om det er litt store kontraster til lille Norge. Dette gjør seg likevel godt på film. Første film var enda litt bedre på å både underholde og ikke miste bakkekontakten. Andre film er litt mer gjønet til og har ikke helt den samme sjarmen som den første filmen utøste. Likevel er dette en godt godkjent oppfølger. Når man først aksepterer Hollywood-drømmen som tar mye av, så er dette en film det også er lett å bli glad i. Nivået er falt litt, men jeg ruller en forsiktig firer på terningen for en norsk ungdomsfilm som evner å gi oss et nytt kapittel med dansemoro fra Viking DanceCrew.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]