---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger paret Pat og Perfidia som vil skape revolusjon gjennom det voldelige undergrunnsnettverket ved navn, French 75. Alt går etter planen til den militære obersten, Lockjaw, kommer på sporet av dem. Likevel slipper de såvidt unna, imens en rekke i French 75 blir tatt. 16 år senere har Perfidia gått under jorden og Pat har skiftet identitet til Bob. Bob bor sammen med deres datter Willa på et fredfylt sted på landet. De tror faren er over, men nettet begynner på nytt å snøre seg rundt dem med oberst Lockjaw i spissen. Heldigvis viser det seg at ikke French 75-nettverket er dødt, men likevel blir det hett om ørene for Bob og Willa for å forsøke å slippe unna nok en gang…

Anmeldelse:

Jeg har sett denne filmen 2 ganger på kino. Den første gangen likte jeg ikke starten og ble så tatt på sengen av den at jeg ikke klarte å like rollefigurene. Synes samtidig at det var en meget god film, men det siste lille ekstra manglet. I andre gjennomsyn hevet filmen seg en del hakk. Dette er en lang film med masse detaljer som gjorde at jeg satte enda mer pris på den i andre gjennomsyn. Først nå anerkjenner jeg totalt filmens kvalitet og skjønner at den er så kritikerrost.

One Battle After Another er en særdeles voldsom film. Den er en lang film og ikke langt fra 3 timer lang, men den er så intens at den føles langt kortere og du lever deg maks inn i dette. Med andre ord er dette en film som treffer blink på det den forsøker seg på. Rollefigurene er litt skrudd til, men de representerer en del typer som er artige å oppleve og som man også aksepterer i filmen. Liker kombinasjonen mellom humoren, historiefortellingen og actionen.

Første del av filmen er en actionfylt thriller der revolusjon står på programmet. Språket er gjennomført vulgært og dette har en del seksuelle undertoner i handlingen. For min del ble jeg tatt litt på sengen av det i første gjennomsyn. Men i andre del av filmen er det en mye lysere tone med mer humor og glimt i øyet. Thrilleren drar seg også mer til mot slutten og dette blir riktig så actionfylt og dramatisk med stort driv.

Filmskaper Paul Thomas Anderson er en superregissør som har levert perler som Boogie Nights, Phantom Thread og en av mine ynglingsfilmer, Magnolia. I One Battle After Another leverer også Anderson en av karrierens aller beste filmer. Han står for både regi alene og manuset sammen med sin faste makker Thomas Pynchon. Filmen er svært godt fortalt og har en ganske drøy historie med masse kule detaljer. Drivet i filmen er svært godt og dette er ikke noe man glemmer så lett.

Skuespillet er også helt i verdensklasse. Leonardo DiCaprio spiller solid i filmen som den konstant narkorusede Bob. Vi ser panikken og paranoiaen hans i øynene gjennom filmen. DiCaprio leverer også et desperat komisk glimt i øyet der han serverer humor ut av at han ikke husker kodene til French 75-gruppen. Sean Penn er også strålende i hans intense rolle som den hardbarka obersten. I andre roller storspiller profiler som Benicio Del Toro, Teyana Taylor og Regina Hall.

Konklusjon
Alt i alt var dette en stor filmopplevelse og en film jeg garantert kommer til å se igjen. Filmen er voldsom, intens og med mye action og humor om hverandre og treffer meg rett i magen. Regien leverer varene og dette er akkurat den filmen man håper på. Underholdningsmessig treffer også filmen blink og oppleves som svært kul og nærmest suggererende. Det at filmen trykker på samme mange knapper samtidig er med på å forsterke intensiteten av opplevelsen. Skuespillerne gjør også sitt med Leonardo DiCaprio, Sean Penn og Teyana Taylor i front. Min ynglingsfilm er fremdeles, Magnolia, av Paul Thomas Anderson, men dette er en god nummer to og en kandidat som kan utfordre den øverste plassen på seierspallen. Det som i alle fall er sikkert er at dette er en av de ypperste kandidatene til årets film for 2025.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino i midten av november ]