---

Terningkast:


Ingress:

Vi møter Nancy, hennes kjæreste Glen og et knippe andre tenåringer. Ungdomslivet går helt fin-fint – helt til ungdommene begynner å få mareritt som blir mer og mer virkelige.

Anmeldelse:

Hva kan man egentlig si om den første A Nightmare on Elm Street-filmen som ikke har blitt sagt før?
For å være ærlig: trolig ikke noe som helst.
På tross av det følte jeg at jeg måtte skrive litt om denne klassikeren.

Horror er lett min favorittsjanger. Blir nok aldri lei. Horror finnes i mange varianter. Den som kanskje er størst, er slasher-sjangeren.

Historien er ofte ikke så veldig komplisert i denne sjangeren: Én eller flere mordere tar livet av en gruppe mennesker. Noen av filmene er overnaturlige, men slettes ikke alle. Flere av dem inneholder også en god porsjon grafisk vold. Det diskuteres livlig, men mange mener at Psycho og Peeping Tom (begge fra 1960) var de første slasherfilmene.

Filmene som virkelig fikk fart på sakene, var John Carpenters Halloween fra 1978. En maskert og brutal morder. Mørk film, med minimalt innslag av humor.
Filmen ble meget populær og spilte, i forhold til budsjett, inn latterlig mye penger.

Hva skjer når noe blir populært? Jo da – det skal melkes. I 1980 kom den første Fredag den 13.-filmen. Så langt er det 12 filmer med Jason, antagonisten i filmene.

De mest kjente slasherlegendene er nok Jason (Fredag den 13.), Michael Myers (Halloween) og Freddy Krueger (A Nightmare on Elm Street). Når det gjelder selve karakterene, er jeg personlig mest glad i de to første. Grunnen er at de er mørkere – ikke så mye one-liners og moro, bare «pure evil» (som Loomis sa om Michael Myers).

Jeg har sett den første Elm Street-filmen mange ganger. Den er noe mørkere enn mange av de andre i serien og er lett en av de beste filmene i sjangeren. Miksen av en helt drøy bakgrunnshistorie og det overnaturlige er en vinner for min del. Selv om filmen er over 40 år gammel, finner jeg den meget underholdende.

Det var aldeles herlig å se den på nytt. Jeg storkoste meg.

For de som liker filmen – eller filmene – en stor anbefaling til den nye 4K UHD-utgivelsen. Jeg har sett filmen på VHS, flere laserdisc-utgivelser, DVD og Blu-ray. Kvaliteten på denne utgivelsen er lett mye bedre enn alt annet jeg har sett. Mye mer detaljert bilde enn før. Bedre farger. Meget imponerende, særlig med tanke på at dette var en film med et relativt lavt budsjett. Lyden er også pusset opp og leveres med Dolby Atmos – en verdig oppgradering.

Platen inneholder også mye bra bonusmateriale:
To lydkommentarer og rundt tre timer med Wes Craven (regi) og flere av skuespillerne.
Det er også mer, blant annet en dokumentar på nesten én time.

Er du fan, gir jeg dette bokssettet en soleklar anbefaling:
https://www.platekompaniet.no/film-tv/4k-ultra-hd/skrekkfilm/a-nightmare-on-elm-street-collection-uk-import-4k-ultra-hd

For meg er det meget viktig at filmene er usensurerte. Da filmen først ble gitt ut i USA, var den sensurert. Det samme gjaldt den norske utgivelsen. På denne platen har man faktisk to valg: vanlig kinoversjon og den usensurerte versjonen.

A Nightmare on Elm Street 5: The Dream Child har alltid vært sensurert på Blu-ray. I dette bokssettet får man den endelig både usensurert og i kinoversjonen (som er sensurert).

Helt til sist, husk dette: Horror er best, ingen protest!