( - )

Vi følger den pensjonerte sheriffen George Blackledge og kona Margaret. De er foreldrene til sønnen deres som dør i en ulykke. Det gjør at deres barnebarn vokser opp hos familien til svigerdatteren deres. Det er en farlig familie som har isolert seg i Dakota. Men da George og Margaret kommer på besøk til barnebarnet sitt oppdager de at den voldelige familien ikke vil gi slipp på barnet. Det gjør at George og Margaret blir så fortvilet at de starter et opprør der de prøver å kjempe for at barnebarnet skal få et skikkelig liv og en skikkelig oppvekst…

Filmen er basert på en roman og begynner med hestetrening i lyset fra solen mellom trærne, akkompagnert av lyse vakre nylongitartoner. Vi befinner oss på 1960-tallet, nærmere bestemt 1963. Alt begynner i lykke og idyll med to foreldre med et nyfødt barn med besteforeldrene hans. Når faren til gutten dør i en rideulykke, brytes idyllen, og da gifter kona seg på nytt. Dessverre viser det seg at den nye ektemannen er av det voldelige slaget når han mister besinnelsen. Bestemoren til barnet ser at den nye ektemannen slår både barnet og kona. Det gjør at besteforeldrene til gutten begynner å bli urolige for barnebarnet.

Filmen føles litt seig i formen. I alle fall i starten der dette flyter avgårde. Filmen endrer litt karakter når besteforeldrene prøver å spore opp barnebarnet. Dette filmen følger litt rytmen til en westernfilm der du får flere lange scener i ett med naturen eller ved leirbålet. Det blir veldig dårlig stemning når besteforeldrene kommer på middag til foreldrene til den nye stefaren hans. Stefarens familie er av det veldig ubehagelige slaget. De liker ikke gutten, siden han ikke er deres kjøtt og blod. Og det er dette ubehagelige møtet som gjør at filmen endrer karakter og blir mer spennende å følge.

Dette minner litt om Breakdown med Kurt Russel til tider. Vi skjønner at det kommer til å bli problemer med stefamilien til barnebarnet. De er ikke akkurat lett å ha med å gjøre. Den siste halvtimen av filmen er ganske ubehagelig. Da blir dette mye mer intenst. Filmen veksler mellom drama i store doser og ubehag i mindre doser i ny og ne. Filmen er litt rett frem på en del punkter, og oppskriften er enkel men fungerer. Det noe med disse fortellingene om urett og voldelige familier som prøver å oppdra og påvirke alle til å bli like forferdelige som de selv er.

Og du forventer hevn over slike uspiselige folk med en oppskrift som ligger langt tilbake i tid til den gangen Charles Bronson var den gyldne gutten i bransjen. Bare at dette er mindre actionpreget og mer rolig i blandingen i starten. Slutten tar dog mer av, og vi får en ende på visen der ting ikke går helt rett for seg. Alt har en veldig rolig oppbygning og så slutter det med et brak. Noen vil kanskje si at det er en litt for rolig oppbygning, og det holder kanskje noen mot denne filmen.

Konklusjon
For min del ligger dette å bølger litt mellom tre og fire på terningen. Du får servert en film som er midt i drømmesegmentet til Charles Bronson å være med i hans glanstid. Slutten er også det som trekker filmen opp til fire for min del. Der er det mye action og dette tar virkelig av. Jeg skal ikke avsløre noe annet enn at det settes hardt mot hardt og det blir totalt krig med besteforeldrene og familien til svigerdatteren. De kjemper om et barns liv og fremtid. Vi holder hele veien med besteforeldrene til gutten, og det er fordi den andre slekten er helt kokko og bare dyrker det voldsomme. De er ganske så sadistiske og er litt hillbillyer, som en liten lightversjon av Leatherface sin familie i Texas Chainsaw Massacre, bare litt mindre over the top.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]