( + )

Dette fortsetter der den forrige filmen slapp. Vi får se hvordan Spike møter den mørke Jimmy og hans undersåtter, kalt fingre. Der må Spike bevise at han er klar for å bli med i gruppen med å drepe en finger. Fortellingen er noe mørk til tider, og delen med Jimmy som dyrker Satan er en stor del av handlingen. Han er nådeløs og elsker å se lidelse rundt seg, men Spike vil bryte ut av denne gruppen. Jack O’Connell spiller leder Jimmy på en stødig måte. Ralph Fiennes gjør en reprise som legen Ian Kelson. Han forsker på Alfaene og gjør revolusjonerende fremgang i å studere dem. Han blir god venn med en Alfa som han kaller Samson. Mye dreier seg om Jimmy og Kelson og filmen bygger opp rundt møtet mellom disse to skikkelsene. Spike som var sentral i forrige film er mer en bikarakter her og beveger seg veldig stille i kulissene…

Jeg er og var stor fan av 28 dager senere. Derfor var det med skrekkblandet fryd at jeg så 28 år senere på kino, som igjen var regissert av mannen bak 28 dager senere, Danny Boyle. Det var en film jeg digget og som jeg synes gjorde veldig mye riktig. Det er aldri feil med en zombiefilm som etablerer et kult og rikt univers i en film med mye nerve og spenning i seg. Med andre ord gledet jeg meg mye til oppfølgeren til 28 år senere, og dette er en litt annerledes film enn den første. Du får en film som underholder stort og bygger godt videre på det etablerte universet med en kul fortellerteknikk som er filmen verdig.

Filmen er svært vakkert og flott fotografert. Skrekken er også ganske brutal med mye blod og gørr. I tillegg har filmen en god fortelling å komme med. Det handler om overlevelse, finne sin plass i en nådeløs verden og prøve å gjøre en forskjell. Vi får en meget mørk fortelling om hvordan verden har kollapset og de overlevende klarer ikke alltid å skille rett fra galt, men med en del lyspunkter og folk som prøver å endre på galskapen og stå opp mot de som prøver å gjøre vondt mot andre. Det blir også litt mer fokus på zombiene og vi får vite mer om hvordan viruset fungerer og kanskje det også kan komme en kur mot det for de som er infisert. Filmen viser i alle fall at det er mange muligheter i neste film å bygge videre på dette.

Du får en kul oppfølger til forrige film i rekken og i mine øyne seriens beste film til nå til rekken. Dramatikken og historiefortellingen kommer virkelig til sin rett i 28 Years Later: The Bone Temple. Den er pennført av rutinerte Alex Garland som har gitt oss kule verk som Ex Machina og Annihilation. Regissør Nia DaCosta gjør nærmest alt riktig og det gjør dette til en killer av en film og en riktig underholdningsbombe som kilte min filmfanentusiasme godt. Enkelte av scenene er stor filmkunst og særlig scenene i beintempelet der legen gir oss et show for å lure noen til å tro at han er satan selv. Filmen føles meget intens og har mange topper, men du får også tid til å bli kjent med rollefigurene. DaCosta gjør karrierens aller beste film med oppfølgeren til 28 Years Later, og det er et mesterstykke å klare å overgå drevne Danny Boyle, som startet denne zombiegalskapen i 28-franchisen.

Konklusjon
Dette er en zombiefilm som klarer å tilføre noe nytt og får oss til å føle sympati selv for zombiene. Filmen føles som en stødig skrekk- og thrilleropplevelse. Stemningen er til å ta å føle på. Slutten er ganske kul og linker 28 dager senere fint sammen med 28 år senere. Med andre ord kan dette bli en kul fortsettelse der jeg ikke skal avsløre mer enn at dette har flere store oppgjør og noen voldsomme scener som involverer legen i beintempelet fra første film. Mørket henger over store deler av filmen og dette er litt ekstremt og voldelig til tider, men budskapet og fokuset ligger på å stå opp for håpløsheten og prøve å samarbeide mot håpløsheten.

Skrekken er tidvis svært kul og gjennomført. Brutaliteten er stor og dette pusher grensen for hva en 15-årig aldersgrense kan romme. Noen scener var vanskelig å se og det er en del blod, gørr og effekter som er solid og svært proft gjennomført. Som zombiefilm har dette mange strenger å spille på. Jeg liker den post-apokalyptiske verdenen, selv om den er dyster. Filmen leverer varene og viser at dette har noe for seg. Det er gledelig å se at film nummer 4 er den beste i serien så langt. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen etter en sluttsekvens som kan innby til nye zombieeventyr.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]