( - )

Vi følger den maktsyke kvinnebedåreren Damien Sachs. Han får alt han peker på i livet av penger, sex, makt. Damien er på toppen av livet og det til tross for at han har passert 50 år. Han får likevel en tankevekker i livet, når hans verdensoppfatning blir snudd på hodet. Damien våkner bokstavelig talt opp i en verden der kvinner styrer og menn alltid kommer i andre rekke og er begrenset til et sexobjekt som bare skal behage kvinnen. I denne verdenen må Damien prøve å jobbe seg oppover, selv om hans tidligere kunnskap ikke er verdt så mye og han feiler totalt i starten. Så spørs det om Damien har det som skal til å lykkes i en slik verden og kanskje han til og med lærer en viktig lekse?

Vi har kommet langt med likestilling i dag, men fremdeles er det menn som styrer mye i vår verden. Starten på filmen gir oss et ensidig bilde av menn som herser med kvinner og bruker sin makt for å få alt som de ønsker i livet. Filmens konsept er å snu dette på hodet og la kvinnen herse over mannen. Dette er forsøk på en god gammeldags komedie som understreker mange poenger i vår sekssistige og mannsdominerte verden. Så spørs det om dette premisset i seg selv er nok å basere hele filmen på? Det er det du skal få avslørt i anmeldelsen.

Konseptet er ikke særlig originalt og er basert på den franske filmen ‘I am not a light-hearted man’ fra 2018, som jeg ikke har sett. Manuset i Ladies First er ikke godt nok utformet, morsomhetene kunne komme tettere og latteren sitter ikke løst nok. Likevel er ikke humoren og filmen helt krise. Jeg trives med det filmen gir meg, selv om dette er en passe lavpannet og folkelig komedie. For meg handler en komedie om å underholde og meg noe å le av. Jeg lo av noe selv om konseptet kunne vært skrudd mer til. Føler filmen egentlig bare har en type vits og det er å spille på dominans av det andre kjønn. Det i seg selv kan være morsomt nok, særlig når man snur det på hodet og kvinnen styrer alt. Der kan man se alt det banale i denne måten å utøve makt på og det er med det lett å kjenne seg igjen i filmen og anerkjenne en del av det vi får servert.

Netflix er gode på å lage filmer med store navn i, selv om ikke alltid filmene speiler talentet til de store profilene. Det store trekkplasteret for å se Ladies First er selvsagt Sacha Baron Cohen i hovedrollen som kvinnebedåreren og mannssjåvinisten, Damien Sachs. Baron Cohen har levert mange komedier og rollefigurer der ting dras langt i humorens tjeneste. Jeg kan nevne rollefigurer og filmer som Borat, Ali G, Bruno, Grimsby og The Great Dictator. I sin karriere har Baron Cohen virkelig vist at han kan levere komiske prestasjoner på høyt nivå. Han er også best når han er helt på hjemmebane og får være med å skape komikken selv. Det gjør han imidlertid ikke i Ladies First. Jeg synes heller ikke at han er helt på hjemmebane i filmens rolletolkning. Han klarer å servere humor, men dette virker ikke like genialt og føles litt mer gjennomsnittlig enn Baron Cohens langt mer treffsikre latterfremkallende filmer. Føler heller ikke rollefiguren sitter helt og jeg får mer en følelse av at dette mangler litt bearbeiding.

Skuespillet i filmen trekker en del opp med Sacha Baron Cohen i spissen, sammen med et britisk stjernelag med store og dyktige navn som Rosamund Pike, Charles Dance, Emily Mortimer og Richard E. Grant på rollelisten. De gjør at Baron Cohen har gode motspillere som skaper en trygg havn i det skuespilltekniske. I min ungdom så jeg filmen ‘What Women Want’ med Mel Gibson og lo godt av den, men dette har ikke samme driven, selv om oppbygningen ligner mye på det du får her. Som en drittsekkmann som slår seg i hodet og hører hva kvinner tenker om ham og dermed lærer en lekse. Mye likt er det i Ladies First med en drittsekkmann som slår hodet sitt for så å våkne opp i en verden der kvinner styrer og det lærer han også en lekse av.

Konklusjon
Filmen åpner litt enkelt, lite spenstig og fortsetter i samme spor. Det er dog et potensial i humoren og konseptet, men vitsene er ikke morsomme nok. Sasha Baron Coen gjør alt han kan for å få dette til å skinne, men 'nailer' ikke rollen, selv om det ikke er hans feil at filmen ikke lykkes mer. Det er gøy å se Damien reagere på hans nye verden der kvinner regjerer. Han blir virkelig satt på plass og det i seg selv er et velkjent fenomen på film: At karakterer får som fortjent i en slags tilfredsstillende ‘PayBack time’. Filmen har også sine øyeblikk, selv om det føles lengre mellom de kuleste poengene.

Filmen er mer underholdende enn den er direkte morsom, likevel er dette litt lettere humreverdig. Musikkbruken i filmen er ganske grei og tilfører noe energi med en rekke klassikere som eksempelvis Beegees - Stayin Alive. Filmen tar det veldig på kornet hvor voldsom verden er blitt, særlig med tanke på menns måte å styre verden på. Det er noe seksualisert humor også, som den ville cowboyscenen der han blir bedt om å svinge sine våpen, som inkluderer også hans genitalier. Alt er selvsagt filmet på en måte som ikke avslører noe seksualisert. Dette er litt som de ikoniske og uskyldige ‘naken’-scenene fra Austin Powers.

Det er mange små kule detaljhumorpoenger i filmen, men historien er ikke allverdens. Synes heller ikke slutten leverer varene. Hele filmen gjennom venter jeg på at dette skal ta av og løftes, det gjør det imidlertid ikke. Jeg tror heller ikke nok på sluttpoenget der vår mann må spise sine ord og revurdere sin måte å leve livet på. Filmen gir deg dog en akkurat passe fjollete komedie med et humorpoeng som kjøres i litt forskjellige variasjoner gjennom hele showet. Synes også at filmen ikke klarer helt å levere som film heller og det spilles utrolig mye på klisjeer i hele utformingen og innholdet for øvrig. Om du liker Sacha Baron Cohen er dette en grei skuring, men ikke forvent deg så mye kontroversielt som Baron Cohens andre filmer, så kan det være at dette treffer deg bedre. Jeg ruller en forsiktig treer på terningen.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]