Etter at opprørerne seiret over Emperiet, prøver de å holde ro og orden i galaksen. Men det er ikke alltid like enkelt når skurker skaper uro. Opprørerne hyrer dusørjegerne Mando og Grogu til å prøve å spore opp en trøbbelmaker i rekkene til det gamle Emperiet. Oppdraget fører Mando og Grogu på en reise for å befri Rotta the Hutt, for å få informasjonen de trenger, men det viser seg at ikke alt er som det ser ut til og det er livsfarlig å stole på de feile folka. Det som er sikkert er at Mando og Grogu blir satt på litt av prøvelse for å komme seg ut av de mange farene som lurer og samtidig få utløst sin dusør…

TV-serien The Mandalorian har vært en av de mest underholdende og store øyeblikkene på streaming de siste årene. Det var denne TV-serien som gav et ekstra kick til Star Wars-entusiasmen hos folket verden over. Og som mye populært på TV, så blir det også film av det. I front for filmen treffer vi igjen Mandalorien, Mando og hans lille følgesvenn Grogu, eller Baby-Yoda, som han først ble kalt, da han viste seg i TV-serien. Alt finner sted at Jediridderen har vendt tilbake i film-Episode 6. Handlingen tar plass i kaoset etter at opprørerne har tatt kontroll over republikken og skygger fra Imperiet ligger og lurer og prøver å komme tilbake igjen.

Det begynner å bli en stund siden jeg så Star Wars på kino nå. Kjenner at det er gøy å være tilbake i det universet på film, selv om dette ikke er den aller beste Star Wars-filmen. Likevel forsøker filmen å finne en ny frisk mark å underholde på og lykkes til et visst punkt med det. Det er i alle fall nok av action og du får den rette Star Wars-følelsen, men dessverre er ikke historien engasjerende nok til å bære dette actioneventyret. Filmen føles mer som en strukket TV-episode av Mandalorian, heller enn et helhetlig stykke filmeventyr. Noen friske trekk er det også. Musikken er spenstigere enn den pleier med mer fylde, men har også noen hint av klassiske Star Warske smakebiter.

Iron Man-regissør Jon Favreau sitter med roret for ‘The Mandalorian and Grogu’. Filmen har mange kule lokasjoner og kulisser som skaper en grei helhet i fotoarbeidet. Det er også nok av action med både slåssing med våpen og romskip i fri dressur. I hovedrollen finner vi Pedro Pascal i rollen som Mando. Han gjør en relativt god rolle, men det er ikke så lett å komme helt inn på ham da han har hjelm på så vi omtrent i hele filmen ikke ser ansiktet. Høydepunktet i filmen starter når hjelmen går av. Det er en del kule scener i filmen, som også føles litt kunstig todelt. Først har de et oppdrag og så et til. Ingen skal i alle fall si at dette ikke er enkelt nok å følge og man trenger ikke å ha sett TV-serien for å få utbytte av filmen. Baby Yoda er også søt og gir mye sjarme tilbake til filmen. Ellers er det kult å oppleve The Hutts og sønnen til Jabba er en overraskende nok en edel karakter.

Konklusjon
Alt i alt er The Mandalorian and Grogu en underholdende film som gir deg mye av det du forventer av en slik film. Likevel er TV-serien enda litt bedre og mer helhetlig i fortellerteknikken. Det er mye action i filmen, som har en veldig mørkere og mer presset atmosfære enn de andre Star Wars-filmene. Mandalorian er ganske ‘innpakket’ som helt. Vi får ikke se så mye fjes eller følelsesregister. Du får tidvis litt Star Wars-følelse i filmen, selv klassikerfealingen er litt borte på veien. Noe sjarme får du likevel og du får dine monstre. Det er gøy med uhyrene som slåss i manesjen mot Rotta the hut og Mandalorian. De to får kjørt seg i manesjen. Historien er svært simpel og du får litt inntrykk av at noe av handlingen kun er transportetapper som kunne vært tilsvarende to episoder av TV-serien. Jeg tror jeg ruller en finfin firer på terningen. Ikke forvent deg for mye, så kan det være dette er akkurat det du trenger i din underholdningshverdag for å ‘live’ opp tilværelsen.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]