| Logo
Streaming-anmeldelse av Little Brother - Film (2026)
Film: Little Brother (2026)
Aldersgrense: 16 år
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Matt Spicer
Spilletid: 102 min
Datoer:
| 2026-06-26 | Streaming | Norge |
Mediarating: 3 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| Netflix | Streamingtjeneste |

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)



Anmeldelsen:

Den irriterende ‘lillebroren’ i en sprø Netflix-komedie

Publisert: [ 2. Juli 2026 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( + )

Ingress:

Vi følger Marcus som bor på en mentalinstitusjon, hater livet og prøver å finne en måte å komme seg ut av mørket. Det viser seg at en eldre gutt hadde noe lignende som operasjonsdagsverk og var broren til en vanskeligstilt gutt for en dag. Nå er det gått 30 år og Marcus tar kontakt med sin ‘operasjon dagsverk’-bror Rudd. Rudd har sitt eget liv der han kjører porche, har en flott kone og er stjerne i et realityshow. Marcus blir dog et uromoment i livet til Rudd og selv om han bare er seg selv, så føler Rudd at Marcus tar for mye plass og at denne ukjente ‘broren’ stjeler livet hans…

Anmeldelse:

Jeg har alltid likt komedier, men det kan være et minefelt å prøve å lage en god komedie. Little Brother er dog en enkel komedie som går på en god del opptråkkede stier. Plottet er veldig standardmateriale for en komedie og noe du garantert har sett og opplevd en god del ganger fra før av. Du får den vanlige leksen med to karer som egentlig ikke passer sammen og som blir ‘buddyer’ ‘for life’ etter at de lærer om livet fra hverandre. I siste del får vi også en moraleleksjon og en god porsjon følelser om hva som egentlig betyr noe i livet.

I hovedrollene treffer vi ekswrestler John Cena og stand up-komiker Eric André. De har en god kjemi i filmen, der John Cena er muskelbunten og Eric André serverer det meste av komikken på sitt Rob Snider-aktig vis. Det er også åpenbart at André har mye komikk i seg og han løfter en del av filmen, selv om filmen ellers ikke er så alt for mye å skryte over. John Cena drar en Dwayne Johnson-aktig komediefigur, men selv om Cena er en artig muskelbunt, så mangler han kanskje litt ekstra av det siste lille ekstra i karismaen.

Så hvordan er humoren i filmen? Joda, den går en del ned i underbuksen og det blir mye simpel moro. Noen av replikkene er litt morsomme som da Marcus ser kona til Rudd og skyter inn: She’s out of your league. You Fucked Up. Altså: Du har pult deg oppover. Ellers går det mye på at Marcus blir skadet på diverse måter. Han kjøres på av biler og motorsykler, han faller ned trapper og ut av vinduer i andre etasje. Han fremstår som en litt småekkel og creepy kar som har en medisinsk tilstand som får svetten hans til å lukte som kattepiss. Marcus har også en egen evne til å ødelegge ting rundt seg og Porsche til Rudd får virkelig gjennomgå. Tissescenen i Porschen er ganske absurd og litt morsom.

Filmen lærer oss en lekse. Først blir vi fortalt bildet om den ganske så irriterende ‘lillebroren’, som egentlig ikke er en bror. Han er ganske irriterende, litt hjelpsom og svært innpåsliten på samme vis. Marcus er en god lytter og har en egen evne til å få folk til å føle seg bra rundt seg. Rudd derimot ser på Marcus som et stort uromoment og en han bare vil bli kvitt, og det litt brennkvikt, men uansett hva han gjør så klamrer Marcus seg til Rudd og blir mer betydningsfull enn Rudd og tar hele spotlighten. Så kommer det også inn et poeng med at Rudd ser opp til den virkelige storebroren sin og er misunnelig på brorens luksuriøse liv og suksess.

Konklusjon
Alt i alt er dette en fint severdig Netflixfilm, men som ikke byr på det jevne av det du kan tenke deg av en komedie. Regissør Matt Spicer er et uskrevet regiblad for meg, og jeg synes ikke Spicer er den beste komedieformidleren ut ifra det han presterer i Little Brother. Starten på filmen føles litt traust og kjedelig. Heldigvis tar filmen seg mer opp utover i filmen. Noe av komikken sitter, selv om det ikke er så alt for mange gode humorpoenger. Jeg ler en del av filmen og liker det varme preget som filmen får mer og mer av utover i filmen. Likevel er ikke dette noe jeg sikkert kommer til å huske om noen år. Til det er dette litt for ‘folkelig’ gjennomsnittlig. Historien er også litt for generisk og forutsigbar. Det gjør dette til en film som har en del minimumshumor i bunn, sammen med mye rølp og et godt hjerte, så blir dette nesten som en Rob Snider-film på det jevne. Selv om du vet hvordan dette vil slutte, så er det noen følelser i hvordan alt ordner seg for de to ‘brødrene’. Vi får også se at Rudd lærer seg en lekse for livet. Det gjør at jeg ruller en god treer for en film som jeg ble mer underholdt av enn at filmen var solid, men likevel likte jeg Eric Andrés komikk og vil gjerne se mer av ham i andre komedier.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]