Det finnes mye rart under himmel og jord. Det er skapningen Hellboy et levende bevis på. Han er manet frem av nazister under andre verdenskrig, og er halvt demon, men har vokst opp under professor Brooms rettferdige regime i Bureau for Paranormal Research & Defense. Vi treffer Hellboy i det han drar til England. Hans veier kysser heksa Nimues stier. Hun har planer om å ta over verden og Hellboy er en markant del av hennes plan for å lykkes. Hellboy får nok å stri med i det han skal prøve å stoppe Nimues voldsomme planer…

Hellboy har vært en superhelt utenom det vanlige. Første film i serien ble laget av den spennende meksikanske filmskaperen Guillermo del Toro. Jeg elsket det visuelle uttrykket av den filmen som satte en ny standard for hva superheltfilmer kunne by på av mørk kvalitet. Dette er også første Hellboy-film uten Guillermo del Toro ved roret eller Ron Perlman som Hellboy. Det i seg selv skaper en del blandede følelser, selv om jeg ser filmen likevel i håp om at den skal klare å overbevise meg at den fortjener sjansen.

For å ta det første først. Hellboy er en reboot i Hellboy-universet og fortsetter ikke på de tidligere filmene. Det skaper en viss mulighet for å skape en helt egen ny greie, selv om jeg ikke blir helt overbevist om at Hellboy alla 2019 er langt i fra like potent som 2004-versjonen. Det hele starter litt halvveis lovende. I starten får vi en wrestlingkamp der Hellboy kjemper mot en mann med maske og drakt på. Denne kampen er litt underholdende og bølger litt frem og tilbake. Det viser seg at motstanderen til Hellboy er litt av en flaggermus-vampyrlignende skikkelse. Etter starten faller filmen litt i driv og energi.

Hellboy virker sliten og forfyllet i filmen. Han har sitt røde djevelutseende med avsagde horn i pannen og en djevelhale. Han mangler litt gnist og David Harbour har ikke den samme karismaen som Ron Perlman. Det er ikke like ille som den første Nightmare on Elmstreet-rebooten uten Robert Englund som Freddy Krueger, men filmen mangler det siste lille ekstra og man knyttes ikke like mye til Hellboy-karakteren. David Harbour, best kjent som sheriffen i ‘Stranger Things’, spiller Hellboy på litt nedtonet vis og med noe komisk timing, men likevel er det nok Milla Jovovich som er det største navnet på rollelisten. Hun spiller heksa Nimue på en veldig gjennomsnittlig dag på jobb for henne. Hun klarer aldri å tilføre filmen noe særlig ekstra.

Regissør Neil Marshall er et spennende navn for en slik film. Han står nemlig bak den potente varulvfilmen Dog Soldiers fra 2002 og klatrehuleskrekken The Descent fra 2005. Dermed fikk jeg noe tro på filmen når jeg oppdaget han på regijobben, men det viser seg at Marshall ikke klarer helt å ro dette helt i land. Det blir for mye dårlige effekter og en filmhistoriefortelling som mangler både nerve og driv. Selv om manusforfatter Andrew Cosby og tegneserieskaper Mike Mignola slår sammen sine beste hoder, så klarer de aldri å skape den magien som man krever av en slik rollefigur.

Plottet er veldig grunt og kaotisk og ikke like medrivende som i de foregående filmene. Likevel er det noe underholdningsfaktor i filmen. Særlig er kampen med de store troll-lignende kjempene ganske kule. De skaper nok hodebry og motstand for Hellboy. Ellers er det nok av mørke skapninger i filmen. Du treffer både vampyrer, varulver, hekser, og andre monstre og kraftige skapninger som er med på å sette det rette dystre preget på underholdningen. Det blir også blandet inn rollefigurer fra eventyr som Kong Arthur, Merlin og sverdet Excalibur. Jeg liker også noe av humoren som er med å krydre noe av inntrykket.

Konklusjon
Alt i alt var dette passe underholdende uten at jeg fikk den største gåsehudfølelsen av innholdet. Til det er dette for lite fengende fortalt. Følte dette var nesten som å se en gjennomsnittlig Underworldfilm bare med litt mindre realisme å spore i blandingen. Det er dog noe eventyrfølelse å spore til tider, men jeg føler ikke historien henger helt sammen og så likte jeg ikke helt utseende på Hellboy, som ser både rar og herjet ut, mer enn en helt jeg trekkes nok mot. Jeg ble dog noe underholdt, men magien fra de foregående Hellboy-filmene mangler. Det er noe grøssereffekter i filmen og dette er noe mørkere, mer brutalt, groteskt og mer CGI-tungt enn del Toros filmer. Tidvis er filmen inne på noe og du får det rette mørke eventyrpreget. Regissør Neil Marshall klarer å skape noe atmosfære i filmen, og det får meg noe investert, selv om dette ikke holder hele veien inn. Jeg ruller derfor en sterk underholdende treer på terningen og en anbefaling for deg som vil ha en mer grotesk og mer b-preget gladvoldelig Hellboyfilm, men likevel med et relativt høyt budsjett.

[ Jeg leide filmen på Amazon Prime ]