( - )

Vi følger kjæresteparet Kristen og James. De har nylig vært i bryllup, og han lot seg rive med og fridde til henne. Dessverre for ham, sa Kristen nei. Tilbake i sin ødeliggende bolig snakker de om hvordan veien blir videre etter det mislykkede frieriet. Når de er midt opp i dette, kommer noen på døren. Det viser seg at noen maskerte personer gjør natten til et mareritt. Hvem de er og hvorfor de skulle ta nettopp dem, er det store spørsmålet…

Filmen viser tidlig hva som venter oss. Ut ifra starten av filmen kommer ikke resten som noen stor overraskelse. Kanskje ødelegger dette noe av mystikken med plottet. Fortekstene gir også preg av at dette er bygget på en sann historie og den sier at det kommer til å bli blodig. Videre starter handlingen som et ømt drama. Like etter eksploderer dette derimot i en brutal skrekkhistorie der inntrengerne ikke har noen nåde og terroriserer paret i front på en måte du knapt møter i dine verste mareritt.

Filmskaper er Bryan Bertino. Han står både for manus og regi i filmen, som er hans spillefilmdebut som regissør. Og gjennom filmen viser han at han kan skape horror med stor brutalitet. Men for min del hadde dette vært enda kulere og mer spennende om vi ikke visste fra start hvor dette tar veien. Filmen er ganske kort med sine rett over 80 minutters spilletid. Og selv om filmen er kompakt, så bruker den veldig lang tid på å komme igang. Det tar nemlig godt over 38 minutter før vi ser gjerningsmennene. Da er det kun knappe 40 minutter igjen av filmen. Likevel viser Bertino at han klarer å skape en relativt kul og engasjerende skrekkthriller.

Fotoet er ganske kult og proft levert av Peter Sova, best kjent fra thrilleren Lucky Number Slevin. Sova har tilført et gyllent og brunt skjær over The Strangers med mange mørke scener. Du får nesten litt hyttefølelse over boligen i front for handlingen. Kameraet leker også litt med rollefigurene. Det er noe virring til tider og noen ganger ser vi det rollefigurene ser gjennom øynene sine, selv om filmen i hovedsak er ganske oversiktlig fortalt. Det er en bra variasjon i fokus i bildet og til tross for mange veldig mørke scener er det klart hva som foregår i front.

La oss snakke om skrekken i filmen. Den tjekkoslovakiske filmskaperen viser å kunne sin sjanger. Han har laget en skrekkfilm som spiller på mange av de typiske skrekkkonvensjonene som sjangeren etter hvert er blitt viden kjent for. Det er flere jump scares i filmen og starten på skrekken er mye preget av at det kanskje ikke er noen der og ‘faren kan være over’-følelse. Når skrekken er mer i gang, er det store deler av filmen at Kristen i front gjemmer seg for inntrengerne. For mange skrekkfans er rosinen i pølsen når de fremmede først begynner sin terror. Måten de scenene er bygget opp på er bra stemningsskapende og direkte slemt lagt opp. Vi får med andre ord litt av en rakker av en skrekkfilm som tørr å gi det søte paret i front litt av et mareritt og terroren som de møter er nådeløs.

I front for filmen treffer vi Liv Tyler og Scott Speedman. Tyler var et relativt stort navn og en som er med å selge inn filmen gjennom sin ikoniske rolle i Ringenes Herrefilmene som alven Arwen, samt andre filmer som Armageddon, One Night at McCool's og The Incredible Hulk. Speedman på sin side er nok mest kjent for sin rolle som Michael fra kultfilmene i Underworlduniverset. Men over til deres bedrifter i The Strangers. Her er de nemlig et bra skrekkpar, som er begge gode på å spille skikkelig redd på film. Tyler og Speedman går gjennom mye og vi knyttes bra til dem gjennom den lange oppbygningen og når de får kjørt seg i løpet av filmen har de en bra kjemi seg i mellom.

Konklusjon
Filmen er åpenbart laget for skrekkfansen og dette er ingen stor blockbuster. Likevel er det en film jeg tror mange skrekkfilminteresserte vil like av de samme grunnene til at mange mer ‘sofistikerte’ filmnerder vil synes er for grunn og primitiv i sin utførelse. Selve storyen i filmen er ganske enkel og kunne nok med fordel hatt mer å brodere på, men skrekken taler for seg og gjør dette verdt å se. Det er mye mørke scener og en del spenning etter at filmen sparkes skikkelig i gang.

Selve den brutale skrekken er en ganske liten del av filmen og utspiller seg mest de siste ti minuttene. I denne delen kommer også mer av mystikken i filmen frem. Folk med skumle masker begynner å utøve terror. Derfra og ut er filmen nådeløs og greit blodig. Da får man den skikkelige skrekkfilmfølelsen med det syke seriemorderpreget som man er vant til i slike filmer. Det gjør dette til en film som noen vil synes er litt for drøy, mens andre synes dette er en del av den ‘nødvendige’ sjangerblandingen.

Filmskaper Bryan Bertino har laget en film som får utrolig mye ut ifra det enkle utgangspunktet. Det er mulig at filmen kunne vært enda bedre om den brutale skrekkdelen hadde vart litt lengre og skrekken tok litt mer plass enn selve thrilleren. Uansett er jeg brukbart fornøyd med The Strangers og ruller en forsiktig firer på terningen.

[ Jeg leide filmen på Viaplay ]