Vi skal ca 3000 år tilbake i tid til området rundt det gamle Hellas. Store deler av livet har den store krigeren Odyssevs vært på tokt og hans kone Penelope og sønnen Telemakos venter på at han skal vende tilbake fra striden. Vi får se at Odyssevs overlever sine kriger og i et tilbakeblikk blir vi med ham på reisen hans som han brukte over 20 år på å gjennomføre. Vi får se hvordan Odyssevs vinner slaget i Troja og hvordan han reiser på sjøen og mister stadig mer mannskap underveis på den lange veien hjem. Helt hjemme venter mange menn som ønsker å ta Odyssevs plass, så det er ikke lett for Odyssevs å komme hjem fra tokt…

Det knyttes store forhåpninger hver gang den folkekjære kritikerynglingen Christopher Nolan kommer med ny film. Den britiske filmskaperen har skaffet seg et så stort navn i Hollywood at han kan diktere helt selv hva han skal lage. Og denne gangen har han fått med investorene på å bruke 250 millioner dollar på å lage film av et rundt 3000 år gammelt dikt. Med andre ord har ikke Nolan gjort det enkelt for seg selv når han skapt en film på Homers Odysseen, som inneholder et langt dikt og 24 sanger. Undertegnede har ikke lest klassikeren Odysseen, men ut ifra innholdet i filmen er fortellingen ganske eventyraktig med gammelmodig preg. Alt blir fortalt med tilbakeblikk fra Odyssevs reise.

Filmen er skapt i samme åndedrag som de store episke filmene fra storhetstiden deres, som eksempelvis Ben-Hur fra 1957. The Odyssey har den samme storheten i detaljene som kostymer, rekvisitter og krigsskip med mer. Nolan har laget en blockbuster som skiller seg ut i mengden. Dette er ikke bare en blockbuster. Det er en umiddelbar klassiker som får meg til å få troen på kinoen igjen. Liker hvordan filmen både underholder, rører og tar meg med storm. Sjelden har jeg sett en film på kino som innfridde så mye som dette. Elsker hvordan Nolan har laget filmen. Fotoet er vakkert utformet av Hoyte van Hoytema som har et veldig analogt preg på bildet. Det er mye fokus på å ha så lite CGI som mulig og det synes på resultatet i filmen.

Dette leker med gresk mytologi og har mye kult med seg i blandingen. Du får alt fra historien om krigen med den trojanske hesten, kyklopen Polyfemos, kjempestore krigere, sirener, sjøuhyrer, en malstrøm, en heks og ville dyr som både løver, pantere og tigre. Du får også mange greske guder som er inkorporert i handlingen. Krigsskipene er tidsriktige og er bygget i det som ligner litt på norske vikingskip. Det er stor detaljrikdom i verket og elsker hvordan dette er skapt som et nærmest realistisk og alvorstynget drama i sterk kontrast til de fleste andre store blockbustere som ofte tar seg mer ‘virkelighetsfjerne’ vrier på fortellingen. Likevel er kanskje filmen for sær for den mest popcorntrengende actionjunkien av en kinogjenger, men på samme tid er dette stor filmkunst og noe mange vil like.

Det er riktignok noe CGI til tider som når de møter Kyklopen, som for øvrig et stort høydepunkt i filmen rent eventyraktig. Likevel har filmen langt mer å by på enn dette og klarer å holde på min interesse og mitt engasjement gjennom nesten tre timer. Det kule er at filmen føles kortere og har mye kunstnerisk vakkert, dybde i budskapet og samt mye underholdningskraft. Liker at hovedpersonen lærer seg en lekse gjennom sine krigertokter. Han kommer hjem igjen som en klokere mann der han vet at krig er stygge saker og at han bør behandle andre bra om de skal behandle ham godt. Skuespillet er også solid med skuespillerynglingen Matt Damon i hovedrollen som Odyssevs. I andre sentrale roller finner vi andre store skuespillere som Anne Hathaway, Tom Holland og Robert Pattinson.

Konklusjon
Alt i alt er The Odyssey intet mindre enn Christopher Nolans mest ambisiøse film, og det sier litt for den ettertraktede britiske filmskaperen har mye svært minneverdig film på CV-en i alt fra de kule Batman-filmene og The Prestige til klassikere som Memento, Inception og Interstellar. Det er gledelig å se at Christopher Nolan har lykkes stort med The Odyssey, og dette er blant hans beste filmer, og en film jeg gjerne ser igjen, uten å blunke. Filmen er ypperlig fortalt og viser hvorfor Nolan er blant verdens mest omfavnede filmregissører.

Liker at filmen er ganske aktuell i vår egen tid. Det er verdt å merke seg hvor mye håp det er i handlingen i filmen, i sterk kontrast til de ellers mørke verkene til Nolan. Jeg spår at The Odyssey kommer til å gå bra på kino verden over og er et must å få med seg på kino. Dette er åpenbart årets beste film så langt og er en sjeldent god film som overbeviser meg om at dette kommer til å bli en stor klassiker også for fremtidige generasjoner. Dermed trenger jeg ikke å si så mye mer enn at dette blir full pott fra meg.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino ]