Året er 2010. Vi skal tilbake igjen til et hus der ånder og spøkelser eksisterer om hverandre med de som besøker huset. Huset er mediumet Elises barndomshjem. Sammen med sine medhjelpere Specs og Tucker prøver Elise å ta et oppgjør med åndene fra barndommen. Oppdraget er å rense huset for ånder. Samtidig tar hun opp kontakten igjen med sin bror og hans barn. Det blir et skremmende oppdrag for Elise, der hun fighter med frykten fra da hun var mindre og mye minner hun har fortrengt kommer tilbake til henne…

Alt åpner med en bil som ankommer en bolig en sein og mørk kveld. Vi skal tilbake til barndommen til Elise. Hun vokser opp rett ved siden av et fengsel, med en voldelig far som slår henne, fordi hun ser spøkelser og låser henne inne i kjelleren. Elise har med andre en traumatisk barndom i barndomshjemmet og ser spøkelser hele tiden, hver dag. Der ser hun flere spøkelser av henrettede personer. Men så våkner Elise opp fra marerittet fra barndommen.

Vi er nå kommet til fjerde film i Insidious-universet. Etter en kort visitt innom barndommen til Elise, tar resten av filmen plass i 2010, som en prequel før den første filmen. Filmskaper Adam Robitel har tatt over roret fra Leigh Whannell, igjen med James Wan som produsent, men Whannell har skrevet manuset som vanlig. Robitel har i ettertid regissert Escape Room-filmene, og Insidious The Last Key er hans andre spillefilm i karrieren. Det skinner dog litt igjennom at Robitel ikke har den største erfaringen og han lykkes ikke veldig godt med denne Insidious-filmen, som føles enda litt svakere enn forrige omgang med Whannell som regissør.

Skuespillet er noe av det beste med filmen. Varemerket i Insidious-filmene er mediumet Elise Rainer. Hun spilles av Lin Shaye i hovedrollen som vanlig. Igjen gjør hun en god rolle som binder sammen filmen og får dette til å føles som en Insidious-film. Hun får med seg Leigh Whannell og Angus Sampson i de vante rollene som Specs og Tucker. Det blir mye loking rundt i mørket for gjengen med Elise i spissen. Det letes etter spor fra den andre siden og de er på sporet av spøkelser fra fortiden som drepte Elises mor.

Starten av filmen er ikke så spennende eller skremmende. Føler mer med Elise og anerkjenner at hun levde i et mareritt i barndommen, selv om hennes skrekk ikke formidles videre til oss som film. Det hele begynner med andre ord ganske tregt, men likevel bygger filmen seg sakte men sikkert opp igjen. Et gjennomgående problem med filmen er at den nesten konstant foregår i mørket. Dermed er det vanskelig å se hva som virkelig foregår. Det er noen skremmende skrekkscener i filmen og om du er mørkredd og ikke liker spøkelser er dette ikke filmen for deg. Mørket er ofte skummelt i seg selv, og her er det mange skremmende ting som gjemmer seg i mørket, men det er også mesteparten av skrekken. Musikken er heller ikke særlig stemningsskapende og det er flere lengre partier uten musikk.

Konklusjon
Igjen får vi en Insidious-film veldig midt på treet. Du får noen jump scares i form av skumle ansikter som plutselig dukker opp på skjermen akkompanjert av høye lyder. Filmen er litt tregere enn de andre filmene, men fungerer greit likevel og du kjenner deg igjen i Insidious Universet. Likevel ble jeg ganske skuffet over det filmen hadde å stille opp med av skrekk. Det er ikke så gøy å ikke se hva som foregår og mørket skjuler det meste her. Nesten som om filmskaperne tenker at det er en lettvint løsning å skjule dekke til bildet med fravær av lys og tenke at det i seg selv er skummelt.

Historien som fortelles er også unødvendig treg og seig og det er fint lite nytt i fortellingen som ikke har blitt vist før. Effektene er greie, men det er også det. Filmskaperne tar med andre ord ingen sjanser. Det er noe creepy i mørket, og dette har mer realisme enn de foregående filmene, men så spørs det om det er det denne skrekkfilmen trenger? Filmen er absolutt proff på noen områder, selv om filmskaper, Adam Robitel, ikke klarer å løfte The Last Key over det middelmådige. Det gjør dette til den minst skremmende Insidious-filmen til nå i rekken og har partier med mer eller mindre søvndyssende skrekk. Dette fortoner seg mer som en mørk dramafilm enn en skikkelig skrekkfilm.

[ Jeg så filmen på Blu-ray fra samlingen, men den kan også leies på streaming ]