Vi møter en familie som nettopp har fått en ny sønn. Et år etter blir det de tror er en rekke innbrudd. Derfor setter de opp overvåkningskameraer for å følge med i huset. Og det som møter dem i disse kameraopptakene er langt mer skummelt enn det innbruddene ville vært. Det viser seg at en usynlig kraft har tatt plass i huset og truer den yngste sønnen…

Tre år etter kom oppfølgeren til den populære Found Footage-filmen, Paranormal Activity, som tok verden med storm. Denne gangen er det snakk om en prequel til det som skjedde i første film. Denne gangen besøker vi en familie som bor i et hus. Far har fått kamera og dokumenterer alt som skjer i huset, i tillegg har de bilder fra overvåkningskameraer, og som vanlig får vi se opptakene i rekkefølge med dato og tid på når ting foregår. Alt er fremstilt som dokumentariske hjemmeopptak og det er en veldig naturlig atmosfære på både lyd og stemning i hverdagen. Ting snur imidlertid når skumle ting begynner å skje. Da blir det mer redsel enn bare familielykke.

I denne oppfølgeren får du mer av det samme du fikk i første film, bare med en rekke flere overvåkningskameraer for å dokumentere det som skjer, i tillegg til det håndholdte kameraet som de også bruker flittig. Vi følger også en hel familie i stedet for et par i front. Som i første film er det ganske lang oppbygning mot det skumle som skal komme, likevel føler jeg at dette ikke har helt den samme driven som første film hadde. Jeg tar meg selv i å synes dette går litt for tregt unna. Likevel er filmen bra ektefølt lagt opp med naturlige skuespillerprestasjoner og vanlige ting som skjer mellom slagene. Dette er med på å skape en viss autentisitet i det som skjer. Med andre ord kan man med fordel si dette er det man kaller en ‘slow burner’, og fristes ikke til å brenne kruttet for tidlig.

Filmen har byttet regissør til Tod Williams, som blant annet står bak Jeff Bridges-filmen, The Door in the Floor fra 2004. Williams har en stram dramaregi. Det er fokus på både hunden og babyen om natten, selv om det ikke skjer så mye skummelt i starten, annet enn at noe i bassenger flytter seg, noen dører som smeller igjen og noen panner som lager lyd på kjøkkenet. Likevel er jeg på alerten, og tenker på når skrekken begynner. Første film hadde dog mer spooky stemning fra start, man blir holdt mer på pinebenken her. I starten har man ikke noen link mellom film nummer 1 og 2, men den introduseres mot slutten. Det er litt mer liv i filmen når babyen får mer å stri med på nattestid…

Konklusjon
For min del var dette en svakere omgang enn den første, likevel er det noe mer krutt mot slutten som gjør dette verdt å se. Der kommer filmen mer til sin rett, selv om dette var langt ifra det beste, eller skumleste, jeg har sett innenfor Found Footage-filmer. Til det er dette alt for lite intenst, selv på enden på visen har mer momentum. Det er en del som skjer på slutten, men det er litt folksomt som gjør at dette ikke føles som like skummelt. Du kjenner godt igjen at dette er en Paranormal Activity-film. Det var en litt billig og påtatt link mellom filmene, men det er slik det ofte er. Jeg ruller en treer på terningen for en film som tidvis engasjerer og mot slutten er jeg mer investert enn hele resten av filmen til sammen.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]