Vi skal tilbake til slutten av 1980-tallet. Året er 1988 og vi besøker en ny familie der søstrene Katie og Kristi er bare 5 og 10 år gamle. Far arbeider som fotograf og begynner å merke skumle ting som tar plass i huset. Han dokumenterer alt med sine videokameraer. Den minste av søstrene snakker med sin usynlige venn Tobey. Og snart er det mye å uro og skummelt som skjer i huset…

I første film i serien fikk vi stifte bekjentskap med Katie og hennes samboer. I andre film møtte vi Katies søster Kristi og hennes familie. I tredje film beveger vi oss tilbake i tid og får se barndommen til både Katie og Kristi. Med andre ord smelter universet bra sammen og vi får en større helhet i historien som fortelles. Dette er en prequel som tar tak i søstrene og kan forklare litt av hvorfor de også møter paranormale utfordringer i voksen alder.

Igjen får vi en Found Footage-film med kammeropptak satt etter hverandre med dokumentert tid og dato for når opptakene tok tid. Også denne gangen får vi både overvåkningskameraer og et håndholdt kamera som følger alt som skjer. Denne gangen skal vi enda lenger bakover i tid. Vi har beveget oss tilbake til det glade 80-tallet. Tidskoloritten i filmen fungerer ypperlig og dette er med på å skape en litt ny frisk forandringsvri på bakteppet for handlingen.

Alt begynner bra hverdagslig. Det er en god stemning i familien, selv om vi skjønner at idyllen skal snu. Huset rister og lyder høres over en lav sko. Far i huset er bekymret og begynner å sette opp kameraer. Han begynner å se ting på opptakene som bekymrer ham. Så har vi et av søstrene som vi skjønner snakker med en demon, eller sin usynlige venn, som hun kaller ham. Med andre ord er denne filmen raskere i gang med spooky ting enn den forrige filmen.

Liker drivet i filmen, selv om dette også er mer av det samme som du fikk i de to foregående filmene. Denne gangen beveger kameraene seg så de dekker et større område samtidig. Det skaper litt mer skummel følelse, da du føler at noe skummelt kan komme til syne i det kameraet beveger seg. Vi får også se spøkelser med laken over seg, som forsvinner under lakenet når noen snur seg. Det er også spooky med Bloody Mary-leken på badet. Du får også mer spøkelsesmystikk og kjøtt på beinet når det gjelder bakgrunnshistorien.

Om natten er en av jentene veldig aktiv. Begge jentene har mørkt hår og minner litt om jenta fra The Ring filmene. Ellers er dette mer Poltergeist-aktig enn de foregående filmene. Det kommer også mer til sin rett i effektene som er mer proffe i denne filmen. Her skjer det definitivt mer i bildet og stoler og bord flytter på hverandre med mer. Tredje avsnitt er enda mer voldsomt enn de to første, og likevel beholder filmen sin ‘virkelighetsillusjon’, til tross for at noen ting føles litt søkte, som at de alltid fortsetter å filme når det skjer noe skremmende, i stedet for å komme seg bort.

Konklusjon
Om du klager på at det skjedde lite i den andre filmen, så er det en del mer spøkelseseffekter i denne filmen. Filmen skremmer meg også en del ganger og får meg til å spenne meg litt i stolen. Det blir også noen jumpscares i filmen når dette stormer som verst. Likevel holder filmen fast på Paranormal Activity-preget med fokuset på å holde på illusjonen om videokameradokumenteringen av de paranormale fenomenene.

Jo mer filmen nærmer seg slutten, jo mer voldsomt og skremmende blir dette. Det er flere ganger der jeg kjenner på ubehaget med å følge filmen mot slutten. Der kommer skrekkfilmen virkelig til sin rett og slutten sitter virkelig som en kule. For min del var dette en langt bedre og mer spooky film enn film nummer 2 i rekken og ikke så langt bak den første i skrekkopplevelse.

Stemningen er også til å ta å føle på i filmen, selv om dette følger mer enn en vanlig spøkelsesskrekkfilm i oppbygning og har noen klisjeer. Likevel sitter skrekkopplevelsen som den skal og i alle fall i siste del. For min del var dette en overraskende god oppfølger. Nå gleder jeg meg bare til oppfølgeren, for å se hva de der kommer til å fokusere på.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]