Regissør John Andreas Andersen, kjent for blant annet Nr. 24 og Skjelvet, viser nok en gang at han behersker den sjeldne kunsten å lage norsk blockbusterunderholdning. Med et stjernelag bestående av Pål Sverre Valheim Hagen, Tobias Santelmann, Jon Øigarden, Maria Bonnevie og Jonas Hoff Oftebro foran kamera, er det tydelig at produksjonen har satset stort. I tillegg dukker flere kjente profiler opp som seg selv, og det er vanskelig å ikke få inntrykk av at sjakkekspert Torstein Bae har kost seg med sitt bidrag til filmen.

På mange måter er En nasjon i sjakk et publikumsfrieri, men det er slett ikke ment som kritikk. Tvert imot. Filmen vet nøyaktig hva den ønsker å være: en spenningsdrevet thriller som skal holde publikum på kanten av setet. Og den lykkes imponerende godt. Spenningen bygges gradvis opp gjennom hele handlingen, og filmen gjør en solid jobb med å sørge for at interessen aldri forsvinner.

Selvsagt finnes det elementer som krever at man godtar filmens premisser. Blant annet er det vanskelig å se for seg at filmens terrorist uten videre skulle kunne måle seg med en profesjonell sjakkspiller på det nivået som skildres. Men dette er også en av de detaljene som er lette å akseptere så lenge man lar seg rive med av historien. Filmen er først og fremst opptatt av spenning og underholdning, ikke dokumentarisk realisme.

Det er også flere øyeblikk med humor underveis. Særlig en scene der en av karakterene for alvor innser konsekvensene av sjakkpartiet, fikk meg til å trekke på smilebåndet. Slike små avbrekk bidrar til å gi historien litt ekstra liv uten å undergrave alvoret.

Det som sitter sterkest igjen etter rulleteksten, er hvor gjennomført prosjektet føles. En nasjon i sjakk tar et høytsvevende konsept og gjør det til underholdende, nervepirrende og publikumsvennlig kino. Jeg satt igjen med en svært tilfredsstillende følelse, og vil uten problemer hevde at filmen holder samme kvalitetsnivå som mange amerikanske thrillere innenfor den samme sjangeren.

Konklusjon: En spennende og underholdende norsk thriller som viser at norsk filmbransje kan levere storfilmformat med internasjonale ambisjoner.