Tottori! Sommeren vi var alene er en svært lavmælt film, og det er i utgangspunktet ikke en svakhet. Problemet er at den tidvis blir så forsiktig i uttrykket sitt at den beveger seg fra å være stillferdig og sjarmerende til å føles noe likegyldig. Det er synd, for premisset er egentlig godt. To søstre må klare seg på egen hånd i villmarken etter at faren deres blir skadet, og utgangspunktet ligger godt til rette for både spenning, eventyr og følelsesmessig engasjement.

Det er selvfølgelig urimelig å sammenligne filmen med klassiske eventyrfilmer som The Goonies. Ambisjonene er helt andre. Samtidig savner jeg litt mer energi og fremdrift i historiefortellingen. Filmen er aldri slitsom eller masete, men den mangler også noe av gnisten som kunne gjort reisen mer engasjerende.

Det er imidlertid vanskelig å utsette noe på innsatsen til de to unge hovedrolleinnehaverne. Vega og Billie Østin har en naturlig kjemi som bærer store deler av filmen, noe som kanskje ikke er så overraskende når man vet at de også er søstre utenfor lerretet. Samspillet mellom dem føles ekte og troverdig, og flere av filmens beste øyeblikk springer ut av nettopp denne relasjonen.

At filmens regissører også er foreldrene deres, inviterer riktignok til en liten humoristisk tanke underveis. Da søstrene leker med ord og staving i skogen, slo det meg at de kanskje kunne øvd på å stave «nepotisme». Men spøk til side; begge gjør en god jobb foran kamera og bidrar til at historien oppleves oppriktig og varm.

Til syvende og sist er dette ikke en dårlig film. Den er kompetent laget, har et sympatisk budskap og byr på flotte naturopplevelser. Problemet er snarere at den aldri klarer å engasjere meg i særlig stor grad. Jeg satt ofte igjen med følelsen av at filmen manglet det lille ekstra som gjør at en historie blir værende hos deg etter at rulleteksten har gått.

Kanskje vil målgruppen få mer ut av filmen enn jeg gjorde. For min del fremstår Tottori! Sommeren vi var alene som en helt grei familiefilm som aldri blir dårlig, men heller aldri spesielt spennende eller minneverdig.

Konklusjon: En sympatisk og velspilt familiefilm med et godt premiss, men som blir for lavmælt og uengasjerende til å virkelig sette spor.