( + )

Vi følger den unge mannen Bryan. Han jobber som et medisinsk bud og har en pakke som skal leveres på sykehuset i Raccoon City. Det er en lang tur som går på en snø og isdekket rute gjennom en landsbygd. Han kjører uten kjettinger og sliter med glatt føre på de vinterkledde veiene. Og midt på veien møter han en lettere kledd dame som han kjører på. Det skal bli første tegn på at noe ikke stemmer helt, og jo lengre han kommer, jo merkeligere blir ting. Likevel er han økonomisk avhengig av å gjennomføre oppdraget. Det blir med andre ord en lang natt for Bryan…

Resident Evil er basert på et dataspillunivers som så verdens lys i 1996 gjennom dataspillet med samme navn som filmen. Dette bygger ikke på historien til det første dataspillet og har en ny og annerledes historie satt til samme univers og scenario. Det skal også nevnes at Resident Evil har vært filmatisert gjennom en syvfilmers filmserie med Milla Jovovich i hovedrollen, i perioden 2002 til 2016. Denne gangen er det Austin Abrams, blant annet kjent fra filmen Weapons, som spiller hovedrollen. Det gjør han på en svært overbevisende måte som gjør at filmen fungerer på et enda mer engasjerende og emosjonelt plan.

Det var knyttet stor oppmerksomhet rundt denne Resident Evil-filmen. Og mye av den grunnen heter Zach Cregger, som er et reginavn som har levert to stødige skrekkfilmer med cred i bransjen. Jeg snakker selvsagt om grøsserfilmene Barbarian fra 2022 og Weapons fra 2025, som undertegnede satte stor pris på. Det store spørsmålet er om Zach Cregger skulle klare å gjøre det samme kunststykket med Resident Evil. Mange tvilte nok litt. Særlig siden Resident Evil har et litt frynsete rykte og at det er vanskelig å lage en film som både skal tilfredsstille skrekkfilmfansen og spillfansen samtidig. Så spør du deg om filmen lykkes? Joda, det gjør den heldigvis, og mot alle odds, med glans!

Denne filmen griper fatt i deg fra første stund. Vi blir med dette plagede medisinske budet som har nok å stri med i det han gjennomgår den verste og rareste kvelden i hele sitt liv med god margin. Det går nemlig ikke noe bra for hovedpersonen som får nok å stri meg og møter aldri et eneste menneske han kan stole på. Han får nærmest aldri fred og møter den ene utfordringen etter den andre. Hovedpersonen må gjennom så masse at det føles litt komisk i det han må improvisere kraftig i håndtering av våpen og annet for å holde seg i livet. Rollefiguren Bryan kommer opp i så masse tragikomisk som gjør filmen så verdt å se.

Det er lenge siden jeg har sett en kinofilm som har vært så spennende som dette. Som skrekkfilm er dette ganske solid og herlig friskt presentert. Dette er en sinnssyk film som jeg ikke har sett maken til siden jeg så Obsession på kino og dette toppet egentlig den og gav meg en kinoopplevelse jeg sjelden glemmer. Du får ikke et ledig øyeblikk i løpet av hele filmen. Det er mange svært creepy øyeblikk i filmen. Vi snakker muterte mennesker og en kald stemning som minner om den man finner i Silent Hill-filmene, selv om de filmene ikke klarer å nå denne mesterlige skrekkfilmen til tærne en gang. Likevel føles de zombielignende menneskevesnene filmatisk, visuelt og atmosfærisk i The Thing-land.

Konklusjon
Det er deilig å se at et dataspill endelig bryter filmforbannelsen. Jeg snakker selvsagt om at dataspill sjelden blir gode filmer på kino. Filmatisk er dette supert laget. Jeg liker den vellykkede blandingen av både praktiske og digitale effekter. Det visuelle uttrykket sitter godt og dette er en skrekkfilm som sitter som den skal. Den er også bra blodig og med mye slim og gørr i blandingen. Selv hardcore skrekkfilmfans kan like det du får her, i en herlig og gøy film som leker litt med deg hele veien. Det er ikke godt å si hvor dette vil ende heller. Jo lenger inn i filmen du kommer, jo mer intens blir den. Slutten er også meget god og gir slipp på deg i akkurat riktig øyeblikk. Dette er en av de villeste filmopplevelsene jeg har hatt på kino siden Obsession i år, Bring Her Back og Dangerous Animals i fjord og The Substance i forfjord. Det betyr at dette er en film som fortjener å få stor oppmerksomhet på kino. Ikke forvent deg annet enn at dette er den beste Resident Evil-filmen og det med klar margin. Resten må du bare oppleve selv.

[ Jeg så filmen på førpremiere på Lagunen Kino ]