Undertegnede har verken et nært forhold til spillserien eller de tidligere filmatiseringene, så jeg gikk inn i filmen med relativt blanke ark. På mange måter tror jeg det var en fordel. I stedet for å vurdere filmen opp mot tidligere versjoner, kunne jeg fokusere på om den fungerte på egne premisser. Og det gjør den i stor grad.

Noe av det mest interessante er hvordan filmen omfavner spillarven sin rent visuelt. Kameraføringen og oppbygningen av historien gir tidvis følelsen av å følge en videospillkarakter som beveger seg fra nivå til nivå. Hovedpersonen, en budbringer for legemiddelindustrien som havner midt i et katastrofalt virusutbrudd, ledes stadig inn i nye og farligere situasjoner. Det er et smart grep som gir filmen en egen identitet uten at den føles som en direkte kopi av et videospill.

At dette er en rendyrket horrorfilm, er det ingen tvil om. Selv for oss som sjelden lar oss skremme av film, leverer Resident Evil flere effektive øyeblikk. Jeg tok meg selv i å skvette mer enn én gang underveis, og den gjennomgående ubehagelige stemningen skaper en nerve som holder grepet om publikum gjennom store deler av spilletiden.

Filmen er heller ikke redd for å være brutal når situasjonen krever det. Flere av voldsscenene er både grafiske og intense, men uten å bikke over i ren sjokkverdi. Samtidig har Cregger nok selvtillit til å krydre historien med små doser humor. Det gir filmen et glimt i øyet som balanserer mørket og gjør opplevelsen mer underholdende.

Det som imponerer mest, er likevel oppbygningen. Historien eskalerer gradvis og kontrollert, og filmen mister aldri retningen underveis. Når klimakset til slutt kommer, lander det på en måte som både føles naturlig og overraskende. Etter å ha fulgt hovedpersonens reise gjennom kaoset i Raccoon City, satt jeg igjen med følelsen av at filmen faktisk hadde noe mer på hjertet enn bare monstre, blod og jump scares.

Resident Evil er kanskje ikke den endelige filmatiseringen fansen har drømt om, men som kinoopplevelse fungerer den svært godt. Den er spennende, stemningsfull, brutal og underholdende på samme tid, og bekrefter at Zach Cregger er en filmskaper det er verdt å følge nøye med på.

Konklusjon: En overraskende sterk spillfilm som kombinerer effektiv skrekk, smart visuell historiefortelling og solid spenning.