Kristin Harila og Tenjen Lama Sherpa, to underdogs fra Vadsø og Nepal, bestiger verdens 14 høyeste fjell på rekordtid.

Harila: Nådeløse fjell er en veldig bra og sterk film som virkelig vokser etter hvert. Starten er litt treg og klarer ikke helt å fange meg, men når filmen først kommer i gang, blir den både spennende og engasjerende.

Det beste med filmen er at den ikke bare handler om å bestige verdens høyeste fjell. Den reiser også mange viktige spørsmål om hvor langt man er villig til å gå for å nå et mål, og hva som skjer når egne ambisjoner møter ansvar for andre mennesker. Filmen viser både den ekstreme prestasjonen og de mer problematiske sidene ved jakten på rekorder, uten at den nødvendigvis gir oss alle svarene.

Etter den litt trege starten blir dette en meget spennende og god dokumentar. Den gir fantastiske bilder og sterke øyeblikk, men først og fremst sitter jeg igjen med spørsmålene filmen reiser etter at den er ferdig. Det løfter den fra å bare være en imponerende fjellfilm til å bli noe mer.

Jeg er fortsatt usikker på om hun er en fryktløs helt som har utrettet noe helt fantastisk, eller om hun først og fremst er enda en relativt rik og privilegert person fra Vesten, villig til å la mennesker fra fattigere land ta store risikoer for at hun selv skal kunne nå sine egne mål.