|
Anmeldelse av Moonrise Kingdom - Film (2012)
|
Film: Moonrise Kingdom (2012)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Drama, Komedie, Romantikk
Land: USA
Regi: Wes Anderson
Spilletid: 94 min
Datoer:
| 2012-06-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (42 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Nostalgisk sjarmbombe!
Publisert: [ 6. Juni 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi er på en øy utenfor kysten av New England i 1965. Dette er historien om to 12-åringer som blir forelsket og bestemmer seg for å rømme hjemmefra sammen. En storstilt leteaksjon igangsettes, og anført av den lokale sheriffen og barnas familier må de alle etter hvert også kjempe mot en forferdelig storm i jakten på barna. |
|||
|
Anmeldelse: Regissør Wes Anderson har en aldri så liten kjendisspekket rolleliste med seg denne gang også. Edward Norton, Bruce Willis, Tilda Swinton, Bill Murray, Harvey Keitel og Frances McDormand fyller denne fargespekkede sjarmetappen. For dette er virkelig godsaker! Igjen fremtrer Anderson med sitt visuelle, fargeglade og unike univers som bergtar oss fra første stund. Åpningen og anslaget er nærmest verdt billetten i seg selv og setter flott tonene for den øvrige handlingen. Hans bruk av særlig fargen gult, men også rødt og oransje, er nærmest blitt enda et kjennemerke for Anderson. Hans forrige film ”Den fantastiske Mikkel Rev” fikk virkelig slått på stortrommen i denne sammenheng! I rollene som det småkriminelle paret Sam og Suzy ser vi Jared Gilman og Kara Hayward som spiller sine roller med stor overbevisning og særpreg. Handlingsmessig er dette en fortelling som er spekket med nostalgi og humrende vittig sjarm, mye takket være de nevnte skuespillerne og deres karakterer, men også grunnet den fantastisk detaljerte og forseggjorte 60-tallskoloritten! Både gode og vonde barndomsminner strømmer på når vi ser gamle platespillere, oransje klær, hårsveiser fra helvete og ellers barn/ungdoms uskyldige fantasier iblandet forelskelse, telttur og opprør mot foreldre. Den nostalgiske tidskoloritten understrekes også av kornete og tidvis fargeduse bilder, som om vi rett og slett bladde i et litt falmet fotoalbum. Det er så helhetlig gjennomført at man kan få en tåre i øyekroken av mindre! ”Moonrise Kingdom” er som en hyllest til både barn/ungdom og samtidig også til de utstøtte, de som skiller seg ut og som derfor søker trøst i hverandre. Vi kan alle kjenne oss igjen i mye av karakterene, enten det er de naive replikkene, fantasiene eller andre barndomsminner. Om alt dette er et speilbilde på regissør Andersons egen barndom vites ikke, men det skulle ikke forundre meg. Anderson kan minne mye om Tim Burton i sine oppstillinger og skildringer av utfrikede rare familier. Men der Burton er 100 prosent glossy og perfeksjonistisk Hollywood style, er Anderson bare 50 prosent amerikansk og resten særegen, selvstendig og mer rufsete virkelighetsrelatert. Det blir aldri kjedelig å overvære denne leken av en film, men midtveis forsvinner både fargene mer og mer, i takt med at stormen nærmer seg. Dette er en litt tung periode i filmen, men rettferdiggjøres innen slutten igjen. Det er sjeldent å se så mange barneroller samlet på et brett, og en herlig humor preger mye av manus og karakterene forøvrig. Wes Anderson har et unikt fargerikt uttrykk vi skulle sett så mye mer av i dagens amerikanske filmverden! ”Moonrise Kingdom” griper tak i deg fra første stund og vi blir invitert på en nostalgisk sjarmbombe av en reise, tilbake til 60-tallet, hvor barndommen og ungdomstiden hylles som den unike tiden den er. Noen lett underliggende sunne moraler på slutten gjør heller ikke skade i denne filmen. Kom deg på kino! |
|||
