Konseptet føles tidvis kjent, men det er utførelsen som gjør forskjellen.

Dette er rett og slett ekkel film. Skikkelig ekkel.

Filmen kaster oss raskt inn i den ubehagelige stemningen, noe som er et smart valg med tanke på den relativt korte spilletiden. Det tar ikke lang tid før man kjenner uroen sige inn, og når den først har fått tak, slipper den egentlig aldri helt taket igjen.

Det som fungerer aller best, er hvordan filmen skaper frykt rundt den mystiske skikkelsen som invaderer familiens hverdag. At denne skapningen stort sett har utseendet til moren og blir omtalt som «Other Mommy», gjør det hele ekstra forstyrrende. Det er noe grunnleggende ubehagelig ved at det tryggeste mennesket i et barns liv plutselig blir kilden til frykt.

Som seg hør og bør i en god skrekkfilm er det også rikelig med jumpscares her. Noen av dem så effektive at jeg nesten lurte på om fastlegen ville bekymret seg for blodtrykket mitt dersom det hadde blitt målt under forestillingen. Filmen er flink til å bygge opp spenning før den slipper løs sjokkeffektene, og flere av dem traff meg langt hardere enn jeg liker å innrømme.

Jeg setter også pris på at filmen ikke er redd for å bli litt motbydelig. Skrekk skal tross alt ikke bare være skummelt, det skal gjerne være litt ekkelt også. Her får vi noen sekvenser som definitivt tilfredsstiller behovet for litt gørr og uhygge underveis.

Karakterene bidrar også til at filmen fungerer. Foreldrene til Bela er langt fra perfekte mennesker, men de fremstilles heller ikke som håpløse eller usympatiske. De har sine feil, sine hemmeligheter og sine problemer, men de føles menneskelige. Det gjør også at jeg lettere investerer meg i det som skjer med dem. Bela selv blir et naturlig følelsesmessig anker i historien, og familiens situasjon skaper nok med empati til at skrekken får større effekt.

Filmens MVP er likevel uten tvil Jessica Chastain. Når hun får slippe løs som Other Mommy er hun rett og slett skremmende. Hun klarer å balansere noe kjent og trygt med noe dypt urovekkende, og resultatet blir en figur som setter seg i hodet lenge etter at filmen er over.

Hvis jeg skal trekke filmen for noe, er det først og fremst at den aldri helt klarer å riste av seg følelsen av å være bygget på ideer vi har sett lignende varianter av tidligere. I tillegg synes jeg avslutningen blir litt for usannsynlig, selv etter skrekkfilmens egne regler. Jeg fikk den forløsningen jeg ønsket, men ikke nødvendigvis på en måte jeg fullt ut kjøpte.

Og som så ofte med overnaturlig skrekk satt jeg igjen med et ønske om å vite litt mer. Jeg skulle gjerne fått mer innsikt i opphavet til hele faenskapet.

Likevel er dette en effektiv og underholdende skrekkfilm som gjør mye riktig. Den er guffen, intens og akkurat passe ekkel til at jeg satt med et stort smil om munnen underveis.

Konklusjon: En stemningsfull og ubehagelig skrekkfilm med en særdeles effektiv antagonist og flere solide skremmesekvenser. Den føles kanskje litt kjent, men leverer likevel en god dose uhygge og underholdning.