( + )

Vi skal besøke en familie på tre med mor, far og den syv år gamle jenta Bella. De bor i et ganske vanlig hus og har et bra familieforhold. Alt går bra i familien, helt til Bella får kontakt med noe mørkt fra den andre siden. På rommet sitt snakker hun med en skikkelse som bare lar seg til kjenne ved enkelte anledninger og dukker først opp i det Bella åpner dører. Bella holder først kontakten med dette ‘vesenet’, som hun kaller ‘Other Mommy’, hemmelig. I starten er også vesenet veldig vennlig, men det er stadig ute etter at vesenet skal få lov å slippe inn i Bellas hjerte. Snart skal denne kontakten utvikle seg til litt av et mareritt for hele familien…

Jeg pleier å pløye gjennom det meste av skrekkfilmer på kino. Det har blitt mitt eget lille prosjekt og en gøy ting å gjøre. For tiden har det også blitt satset veldig mye på sjangeren og det har kommet veldig mange gode skrekkfilmer i 2026. Derfor hadde jeg alltid litt forhåpninger til Other Mommy. Særlig siden James Wan står oppført som produsent for filmen og at Blumhouse også er produksjonsselskap. Så spørs det hva jeg egentlig synes da. Var dette en god skrekkfilm?

Konseptet var kult nok, men også litt tynt å basere en hel film på. Særlig siden filmen ikke hadde et godt manus å lene seg til. Til det var historien for grunn, og filmen gikk ikke særlig videre etter starten. Joda, filmen etablerer skrekk allerede fra helt i starten. Den griper litt tak i meg og serverer en del jump scares. Jeg skvatt en gang eller to og følte på litt ubehag i de aller verste scenene. Effektene var gode og dette hadde noe stemning i seg. Likevel er ikke dette en film som klarer å fenge meg maks. Som sagt utviklet ikke skrekken seg gjennom filmen og du fikk bare variasjoner av det samme.

Likevel er nok dette en skrekkfilm som vil fungere for dem som har sett lite skrekk fra før av. Det fordi den bruker en god del kjente triks i horrorsjangeren og har også noen skremmende fjes og urovekkende fjes. Med andre ord har filmen noe å fare med, men ikke noe jeg ikke har sett før. Jenta i front, Arabella Olivia Clark, spiller godt og får oss med på notene. Derimot kjøpte jeg ikke alle hennes reaksjoner og at hun blir mindre redd enn de voksne opp i alt hun står i. Dette minner jo om en del skrekkfilm også. Jeg kan nevne i fleng, men det mest nærliggende er å sammenligne litt med Insidious: Out of the Further, bare at dette hadde en langt enklere filmfortelling. Du får også flere eksempler etter hvert…

Bak regien står Rob Savage. Han er kjent for filmen The Boogeyman fra 2023, og det var en film veldig få skrekkfans likte. Vel, dette er nesten det samme, bare en slags Boogeywoman i stedet. Eller i alle fall har Boogeymannen mesteparten av tiden utseende til moren til jenta. I seg selv er jo det en skremmende tanke. Vanligvis pleier slike filmers univers å være slik at bare den som skremmes ser demonen, men her ser også de rundt dem demonen også. Det var et ganske tøysete grep, men jeg tror kanskje de ville prøve seg på noe nytt. Du får også en dash av Ghostbusters med noen teknologiske medium som tror de har full ‘kontroll’ og samt en liten porsjon Poltergeist også.

Konklusjon
For min del synes jeg filmen var grei nok. Den er litt midt på treet, og omtrent som å se Andre Øvredals nyeste film Passenger i kvalitet og underholdning, selv om dette er en helt annerledes film i så måte, men den gav meg like mye. Other Mommy hadde absolutt potensial til å kunne bli en potent skrekkfilm. Effektene er gode og noe av måten å bygge opp noen av scenene på er profesjonelt gjennomført. 'Jump scare'-effektene er også noenlunde greit lagt opp, og dette prøver å hive seg på ‘Smile-film-bølgen’. Derimot hadde Smile-filmene et langt kulere konsept og fremstår som mer vellykkede også på det du får servert av horror, stemning, historie og driv.

Filmen er mørk nok til tider og har noe å fare med, men dessverre var dette veldig tom horror. Et spøkelse som aldri forsvinner og en historie som står på stedet hvil. Filmen mistet meg også litt på at den aldri gir oss noen grunner til å utforske mystikken i historien. Det er med andre ord null fremdrift i filmen og slutten er også så utrolig klisjefull og skriker etter å lage en oppfølger. Likevel så tenåringene som salen var full av ut til å kose seg litt da. Dermed har filmen gjort noe riktig og får sikkert en oppfølger. Mulig at en oppfølger utforsker mer av mystikken? Det hadde jeg i alle fall satt pris på.

Jeg ruller en sterk treer for en film som gav meg noe å se. Den underholdt meg, men jeg tror ikke jeg kommer til å se den igjen. Til det er livet for kort og for mye annet står i kø. Om du har veldig sulten på skrekk, så er dette grei skuring. Ikke forvent deg for mye, så kanskje dette er nok skrekk for en svært lite dyp og tanketom kveld, fordi dette er en lettvekter av en skrekkfilm på mange måter. Den satt heller ikke i da jeg forlot salen, annet enn at jeg hadde en del tanker om hva som fungerte og ikke.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]