Alt starter under bombingen av Tokyo under Andre verdenskrig i 1943. Vi følger gutten Mahito som flytter ut på landsbygden etter at hans mor dør som følge av de amerikanske bombene. Den 12 år gamle gutten sliter med å finne ro i tilværelsen. Det blir heller ikke lettere etter at en mystisk hegre dukker opp og snakker til ham. Fuglen sier at moren hans ikke er død. Det gjør at Mahito kastes inn i en fortryllende reise inn i en parallell eventyrverden…

Dette er den fantastiske japanske regissøren Hayao Miyazakis siste spillefilm. Egentlig skulle Vinden Stiger være den siste filmen før han pensjonerte seg, men heldigvis hadde den gamle mesteren enda en film i seg. Han var med å starte Studio Ghibli sammen med Isao Takahata i 1985. Ghiblis filmer er nesten blitt en egen kvalitetsstandard innen japansk anime og har skapt en hel drøss med klassikere og filmskatter som det er mildt sagt lett å bli glad i å hengi seg til. Og dette er heldigvis en film som også klarer å ikke gjøre en skam på dette ryktet.

Historien som fortelles er ytterst kreativ og er en blanding mellom elementer fra vår verden og eventyr. Det hele begynner mer tradisjonelt og vris mer og mer over i eventyr utover i filmen. Jeg liker også at filmen tar seg god tid til å fortelle historien. Alt flyter av gårde i et rolig og behagelig tempo. Du får også mer små og store skapninger etter hvert. Det vil si at Myazakis film sklir over i et velkjent landskap, der den gamle mesteren viser at han fremdeles er en stor forteller av rang og verdig kallenavnet Japans Disney. Musikken er magisk med strykere og piano og setter virkelig en spiss på filmen, stemningen og magien.

Dette føltes som å se en film av stor kunstnerisk helhet. Du får en hel del fantastiske og detaljrike tegninger. Jeg liker måten filmen er fortalt på. Fokuset i animasjonen og måten fokuset er brukt i filmen er stor kunst. Bildeutsnittene og klippene er svært gjennomførte og det er en vakker og gjennomført helhet i verket. Naturen er gjennomført nydelig ned til minste detalj. Jeg fikk nesten litt Avatar-følelse av å se en del av scenene inne i skogen. Jeg elsker hvordan naturen er skildret med sterke farger, mens resten er mer blass i fargevalget, men med mye grønnfarger som går igjen i bildet.

Jeg liker hvordan filmen starter. Den begynner som et drama og sparer virkelig på kruttet. Det gjør at den klarer å eksplodere utover i fortellingen. Hovedpersonen er mystisk og har mange sterke kvaliteter. Han er dog ganske så eventyrsøkende og tverr. Det gjør at han lett kommer i vanskeligheter i en stor drakamp i krysningen mellom det gode og det onde. Tittelen ‘Gutten og Hegren’ er enkel, men også beskrivende for det hele, selv om dette ikke er like koselig og stillferdig som det du kanskje forventer av en slik tittel. Det er mye mer med denne hegren enn det du kanskje skulle tro. Det kommer dog ikke som noen overraskelse for de som kjenner Hayao Miyazakis filmunivers, og dette skaper en helhet i filmen som føles frisk og svært underholdende.

Konklusjon
Dette er herlig snålt og Miyazaki skaper en sjarmerende helhet i hva vi får servert. Eventyret er svært bergtakende når det stormer som verst. Alt er litt erkejapansk med en stil og merksnodighet som kler filmen og innholdet. Filmen bergtar meg stort og skaper flere usedvanlig gåsehudsfremkallende estetiske øyeblikk. Jeg liker både måten rollefigurene og de mange små og store skapningene er utformet på. Det er også en del ustrakt symbolbruk og esteisk fullkommenhet i måten filmen er fortalt på.

Det er det blitt stor animasjonsmagi av og filmen treffer blink i stort i alt den forsøker seg på. Med andre ord følger dette opp klassikere som Chihiro og heksene, Det levende slottet, Prinsesse Mononoke og Min nabo Totoro, og det er deilig å se en film som treffer meg så godt og setter et mesterlig punktum for Miyazakis makeløse filmskaperkarriere. Derfor kan jeg ikke annet enn å gi full pott for denne bemerkelsesverdige solide animasjonsfilmen som virkelig trår til og gir deg mye fugl, gutt og underholdningskrutt for pengene. Det er filmer som dette som gjør at animasjon kan elskes og nytes i fulle drag.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix, men har den også på Blu-Ray ]