| Logo
Kino-anmeldelse av Ramayana: Rise of a Legend - Film (2026)
Film, Originaltittel: Ramayana: Rise of a Legend (2026)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Eventyr / Fantasy / Action
Land: India
Regi: Nitesh Tiwari
Spilletid: 210 min
Datoer:
| 2026-11-06 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.3 av 6
Keyword: Bollywood

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (33 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2026-11-10] - Da guder og konger vandret jorden av Emmanuel



Anmeldelsen:

Storslagen, eksotisk, eventyrlig Bollywood-blockbuster

Publisert: [ 15. November 2026 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( - )

Ingress:

Vi får fortalt den gryende historien om prins Rama som finner kjærligheten med sin kjære Sita og gifter seg med henne. Vi får se den ideelle prins Rama som gjør det rette, men blir forvist av Ayodhya ut i eksil. Alt bygger opp mot profetien som binder den mektige kong Ravana og prins Ramas skjebner sammen. Det er duket for en dyp konflikt mellom de to stridende partene…

Anmeldelse:

Jeg liker rollefigurene i front som jeg heier stort på. Hovedpersonen Rama er litt av en ‘good guy’. Han lever etter strenge moralske idealer og møter den store kjærligheten med sin kommende kone Sita. Av andre sentrale skikkelser er Rams lojale bror Lakshmana og den mektige og hevneriske udødelige kongen av Lanka, Ravnana. Skuespillerne i front gjør rollefigurene til sine egne og er med på å forme historien og det du opplever.

Indisk storfilm av de sjeldne
Filmen er basert på det svært gamle indiske eposet Ramayana. Det er et av verdens mest kjente mytologiske verk, nesten som en slags indisk versjon av Odysseen til Homer. Med andre ord så får vi to så store verk filmatisert på samme år, men der Christopher Nolan kjørte en mer realistisk tone i eventyret, så er hans indiske motstykke i filmskaper Nitesh Tiwari, noe mer drømmende og mer eventyraktig. Det er også kult at Tiwari virkelig har sett mot Hollywoods store verker når han skulle lage filmen.

Du møter litt av hvert
Det eventyrlige inntrykket i filmen er svært vellykket. Eksotisk fantasystemning bygger opp litt av en fantasifortelling med kul indisk mythologi. Jungelen, borger, luftfarkoster og festninger ligger som et kult bakteppe for filmens plott. Du treffer kjemper, flygende elefanter, store ørner, vanlige folk, orkelignende fiender, noen svære fabelkattedyr og overnaturlig sterke krigere med vanvittige reflekser, nesten som indiske alver. Det kjempes med never, sverd og buer av vanlig og usedvanlig slag.
Ikke så Bollywoodsk som forventet
Jeg er ikke så kjent med Bollywood-filmer, men har sett et par tilfeldige stykker. De har gitt meg det lille grunnlaget jeg har for å si noe om det. Noen er ikke så fan av musikalske innslag og drypp av dansing midt i actionfilmer og dramafilmer, men for meg så synes jeg bare det er kult og eksotisk, men denne filmen har ikke så mye av det, nesten mer bare snev av slikt, selv om den indiske musikken til A.R. Rahman er med på å skape det rette og friske Bollywood-skjæret på filmen i både kjærlighetsscenene og mer til.

Sparer ikke på kruttet
Filmen begynner med en indisk vri på et Ringenes Herre aktig slag som slår meg i bakken av all sin episke storhet og solide fremtoning. Alt ser ut som en proff Hollywood-film i all sin prakt, med effekter skapt på overbevisende vis av selskapet bak storfilmer som Inception og Dune. Hans Zimmers musikk oser av storhet og det er mye filmmusikk i filmen og du får lite fred i fra soundtracket som spiller nærmest non stop gjennom den indiske blockbusteren. Det er utrolig mye fet action i filmen og det er åpenbart at filmskaperen har hentet mye inspirasjon Hollywoodstorfilmer i alt fra Ringenes Herre til Hobbiten andre store effektfilmer.

Vakker å se på
Det mangler vel ikke på ambisiøse visjoner med filmen, men noen ganger føles filmen mer svulstig mellom alle de vakre enkeltscenene. Noen ganger føler du at de lesser vel mye stormannsgalskap mot deg enn det du kan ta mot. Likevel leverer filmen sterk popcornspekket underholdning ut av en helt annen verdensdel enn den jeg er vant med. Dette føltes som å se en blockbuster alla Avatar i visuell nytelse. De kule og fargerike scenene kommer i hopetall og jeg må innrømme at filmen har mange drømmeaktige episke postkortvakre motiver som er verdt å se filmen alene for. Filmen gir deg mange store og grandiose øyeblikk. Kameraføring er oversiktlig utført med et fotoarbeid som hører med på notene.

Konklusjon
Det er en veldig lang film som starter fantastisk og gir deg en pangåpning på moroa. Midtpartiet har ikke like mye moment, men filmens historiefortelling glir lett nok også i disse partiene. Det er noe forbedringspotensial som gjør at dette ikke føles like komplett som Ringenes Herre, men samtidig vil jeg rose filmen fordi den begir seg ut med så umiddelbar selvtillit at jeg aldri blir likegyldig til det filmen gir meg av inntrykk. De visuelle effektene sitter og inkorporert på en imponerende måte i verket. Det gjør at filmen ser ut som en million dollar. Naturen i skogen er Avatar-vidunderlig og det er mange andre sett som gir deg noe vakkert å hvile øynene på.

Filmen tar deg med på en reise inn i et kult univers der mange sterke overnaturlige skikkelser eksisterer. Det mangler noe smøring i maskineriet og en bedre slutt kunne løftet dette fra solid til et mesterverk, men dette er jo bare en begynnelse og det kommer forhåpentligvis mer av dette. Når filmen er på sitt beste og mest episke, gnir jeg meg i øynene, men selv om filmen gir mange fantastiske øyeblikk, er det mer nede på jorden scener som drar deg litt ut av magien. Det er også en god del klisjemessige dramaturgiske fortellergrep som gjør at dette til tider kan oppleves litt for påtatt følsom. I det store og det hele er dette en film som gav meg en eksotisk filmopplevelse jeg ikke kommer til å glemme med det første. Med andre ord er dette ikke den siste Bollywood-filmen jeg ser.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino ]