|
Anmeldelse av Seven Psychopaths - Film (2012)
|
Film: Seven Psychopaths (2012)
Kategori: Komedie, Kriminal
Land: Storbritannia
Regi: Martin McDonagh
Spilletid: 110 min
Datoer:
| 2012-12-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.4 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (26 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Kimer til filmlek rotes bort
Publisert: [ 20. Desember 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Marty er en mislykket manusforfatter som drømmer om å fullføre et manus han kaller Seven Psychopaths. Martys arbeidsløse venn, Billy, vil hjelpe kameraten på alle mulige måter, noe som stadig gir Marty inspirasjon og fokus til å fullføre sitt livs store arbeid. |
||||
|
Anmeldelse: Mange kjente navn er med i denne sorte komedien regissert av Martin McDonagh, hans andre langfilm etter ”In Bruges” fra 2008. Navn som Colin Farrell, Christopher Walken, Woody Harrelson og Sam Rockwell står på rollelista. Det er i utgangspunktet en morsom og twist-aktig historie og film McDonagh forsøker å brette ut for oss med ”Seven Psychopaths”. Samtidig med at karakteren Marty altså strever med å skrive sin historie, skjer det ene groteske drapet etter det andre rundt ham, akkurat slik vennen Billy dikter dem opp for ham. Morsomme linjer til seriemordere, filmatiske så vel som virkelige, blandes inn i historien, og det går mye i frisk Tarantino-aktige forviklinger, særlig i første del. Men så er det etter hvert som historien mister en del energi, teft og friskhet. Det blir mye dialog og mer rolige uinteressante scener, samt at verken humor, spenning eller karakterer interesserer så forferdelig mye at det gjør noe. Litt for forutsigbart blir også historiens største ”mysterium” til at det slår deg i bakken. Christopher Walken er et gledelig (gjen)syn, mens Colin Farrell ikke akkurat er som skapt for en forfatterkarakter kan man si. Humoren er altså mer lavmælt og sort, joda, men virkelig spenstig i replikkene blir det sjeldent, og spesielt lengre utover i filmen savnes mer av dette. Det kan virke som om regissør McDonagh har slitt litt med å komme seg igjennom rent kunstnerisk og særegent filmatisk, for historien er klar og tydelig nok. Dermed blir filmen mer småkjedelig og uforglemmelig enn hvordan Quentin Tarantino trolig hadde klart å gjøre den, filmatisk og uttrykksmessig. ”Seven Psychopaths” skal ha ros for å leke med genrer og kjennskap til mye innen gangster- og drapsfilm. Muligens blir det en liten demper for filmen i og med den siste tids skytemassakre i USA, for her er det virkelig mye meningsløs hjernedød dreping, i tradisjonell amerikansk underholdningsgrad. Som en litt artig vri av en film kan den likevel alltids funke greit nok, men filmen vil likevel fort bli glemt fordi regissør McDonagh ikke klarer å formidle den i utgangspunktet svært friske og heftige historien på en langt nær like spenstig måte. |
||||
