---

Terningkast:


Ingress:

En familie i amerikanske Harrisville kontakter det kjente paranormale etterforskerparet Ed og Lorraine Warren. Deres hus er nemlig terrorisert av en mørk tilstedeværelse på deres bortgjemte gård. De er tvunget til å konfrontere en demonisk kraft, og Ed og Lorraine befinner seg plutselig i den mest skremmende opplevelsen i deres liv.

Anmeldelse:

”The Conjuring” er visstnok basert på den sanne historien om et slik hjemsøkt hus, og ekteparet Warren har selv vært med på å utforme manus til filmen. Regissør er ikke ukjente James Wan, mannen som har skremt livskiten av oss tidligere med ”Insidious” og ikke minst den moderne klassikeren ”Saw”.

En liknende og kanskje mer kjent sak har også blitt film, nemlig ”The Amityville Horror”, en sak hvor en familiefar drepte familien sin, angivelig påvirket av en demon. Amityville-saken fant imidlertid sted noen år etter dette marerittet av et bråk i Harrisville. Filmer av denne sorten er det i det hele tatt dusinvis av, og de fleste klarer aldri helt å gripe helt om deg, mye takket være det svevende og avgjørende elementet rundt om man tror på det overnaturlige.

”The Conjuring” er blant de bedre forsøkene på å få alle, selv tvilerne i blant oss, til å kjøpe denne historien. Mye av grunnen til at filmen funker bra fra start til slutt er at den aldri forhaster seg, ei heller overdriver totalt når det går mot slutten. Godt er det også at spesialeffekter og klart uvirkelige elementer er såpass virkelighetstro og filmatisk pent gjort at man ikke dras helt ut av fiksjonen i ren vantro. Disse fellene har så alt for ofte ødelagt gode spirer av skrekkfilmer, og om man bare sluker det overnaturlige, tar det seriøst som det det forsøkes å være, ja da kan man få maksimalt utav denne ’haunted house’-historien. Sjeldent er det å se en slik film og samtidig faktisk ta den rimelig seriøst, enten man altså er stor skeptiker eller ikke.

I hovedrollene står stødige Vera Farmiga, tidligere sett i den noe liknende ”Orphan” og tv-serien ”Bates Motel”. Patrick Wilson spiller hennes mann og sammen tilfører de en troverdig og balansert fremtoning tross deres tro på og erfaring med dette overnaturlige. Som dette paret selv sier i filmen, så er de aller fleste creepy hendelser i realiteten bare misforståelser og kan forklares naturlig. Ikke alt dog, skal vi få se. Morsomt er det å se Lili Taylor igjen, denne gang som familiens mor som etter hvert får hard medfart i sitt eget hjem. Her er det nemlig ikke bare én ond ånd må du tro, å nei, vi snakker mange!

”The Conjuring” har en lang og creepy oppvarming mot den mer utagerende handlingen vi så alt for godt vet må komme i en slik film, nemlig selve eksorsismen. Den er god og gammeldags i sin enkelhet, selv om vi også fort tenker at dette jo er noe vi har sett før. Men så starter det gamle knirkehuset med køddinga si, og da vokser vår uro, mye takket være et effektivt og forstyrrende kameraarbeid hvor man aldri vet om noe skal dukke opp rett foran øynene våre. Det lekes slik med både forventninger og med synsfeltet vårt, samtidig som overforbruk av øredøvende skremmelyder og musikk godt kunne vært nedtonet, dog muligens med mindre effekt selvsagt.

Det blir etter hvert et himmelens leven inni huset, og noen tar en Linda Blair, for å si det slik! I løpet av filmen får vi servert enkelte direkte forstyrrende jævlige enkeltscener, mer enn nok til å få selv voksne mannfolk til å slite litt lenger med å få sovne kvelden etter, garantert!

”The Conjuring” er altså veldig god på to vesentlige skrekkfilmting, den har stemning og setting, samt klarer å reise hårene på ryggen din flere ganger. Utover dette revolusjonerer den ikke akkurat genren, men er mer et solid og effektivt bidrag sådan. Ellers er det selvsagt mye individuelt hvordan man takler en slik film. Enkelte vil grave seg ned og lukke øynene hele tiden, andre vil forsøke å se på skjermen, men dermed bli vettskremt flere ganger. Pick your choice.