---

Terningkast:


Ingress:

Familien Perron flytter fra byen og inn i et forfallent hus på landet. Men alt er ikke som det skal og etter hvert viser det seg at det er mørke krefter blant dem. Ting forverres, og det eneste som kan være til hjelp er ekteparet Warren, spesialister på overnaturlige fenomener.

Anmeldelse:

Hva skal til for å lage en skikkelig god skrekkfilm? Jeg tror at hemmeligheten ligger i det å være uvitende, og det at fantasien til seeren må få større spillerom enn det som vises på lerretet. Det betyr at en spilletid med mest mulig gørr og blod ikke nødvendigvis skremmer i like stor grad som en film med mystikk og skjulte farer. Og det er nettopp det James Wan har fått til her. Mannen bak vellykkede titler som ”Saw” og ”Insidous”.

En god oppskrift

Det er ikke nødvendigvis det at ”The Conjouring” oppdager kruttet. Mye har vi sett før med eksorsisme, familie på et forlatt sted og tragiske kontekster. Men det regissør Wan har skåret på er selve gjennomførelsen. Skuespillerne er solide i rollene sine og spesielt moren Lili Taylor (Ransom og High Fidelity) som behersker rolleforvandlingen i denne filmen.

Duoen med ekteparet Warren fungerer også godt. De utfyller hverandre hvor Vera Farmiga (Up in the Air og Source Code) spiller den synske og omsorgsfulle kvinnen, mens Patrick Wilson (Insidious og Watchmen) tar en mer mekanisk og spesialisert rolle i filmen. De utfyller hverandre, virker levende og passer godt inn. Patric Wilson har for øvrig spilt i flere av regissør Wans filmer.

Basert på en sann historie

The Conjuring skryter på seg å være basert på en sann historie. Fotografier samt intervjuer med de virkelige menneskene bak historien skal være bevis på nettopp dette. Men ”basert på” skal nok tas med en klype salt. Enhver filmfanatiker kan ta en titt innom anstalter for de psykisk lidende, og deretter lage et manus som er ”basert på”. Om The Conjuring har tråder til den virkelige verden for vel være opp til seeren selv å bestemme. Uansett, så er det ingen tvil om at fiksjonen i seg selv er spenstig nok.

Denne filmen holder det overnaturlige i det skjulte, lenge nok til at seeren bygger seg opp i spenning. Regissøren er også dyktig i å bruke lyseffekter der det trengs for å skape den tirrende stemningen. Blandet med fantastiske omgivelser, fullt av ekle rekvisita, blir grøsseren komplett. Samtidig så ebber det meste ut i en slutt som gir oss roen vi trenger. Men som i Wans ”Insidious”, så er det et lite ”men” der.

 The Conjuring er en superb skrekkfilm. Og det aller viktigste kjennetegnet ved en vellykket grøsser er at når rulleteksten er slutt så må man sjekke skap og senger for uhyggelige vesener. Ikke for å nevne frykten for å se noe i speilet....