---

Terningkast:


Ingress:

En familie terroriseres av overnaturlige fenomener, og søker hjelp. Hjelpen får de fra to eksperter på det paranormale: Ed og Lorraine Warren.

Anmeldelse:

Jøye meg! Etter overraskende sinnrike «Saw» (2004), hadde jeg faktisk visse forventninger til hva regissør James Wan skulle kunne by på, men det er bare å si det rett ut: Dette var skikkelig bånn i bøtta. Det vi er vitne til, er en uoriginalitet helt uten sidestykke, på alle plan.

Filmen låner vilt og hemningsløst fra en drøss andre populære og klassiske skrekkfilmer. Den pøser på med klisjeer …og fortsetter med det ‘ad nauseam’. Jeg kan helt ærlig ikke fatte hvorfor denne filmen har blitt såpass godt mottatt som den har, og hvorfor veldig mange hyller denne som en moderne klassiker!? For den enste gruppen jeg kan forestille meg får noe ut av dette oppgulpet, er tenåringer med en såpass begrenset skrekkfilmerfaring, at de kanskje har sett to grøssere i hele sitt liv. Har du derimot litt mer filmerfaring enn det, så ja, da har du nok sett absolutt ALT denne filmen har å by på tusen ganger før …og vel så det. Forutsigbart, tamt og platt.
Forutsigbarheten gjør denne filmen til et eneste langt og tørt gjesp. Skummel musikk… Nå kommer det… BØ!!!! Åh fy så skummelt! NOT!
Når den stemningsskapende musikken er med på å undergrave alle filmens overraskelsesmomenter, blir det hele ganske så plagsomt etter en kort stund. Det tar ikke så lang tid før jeg har gjennomskuet hele greia, og vet hva som kommer i neste scene.

…Men så skal det jo også vise seg at filmen ganske enkelt, kun er en pill råtten reklamefilm for den katolske kirke. Og la oss bare innse det, først som sist; kalenderen viser ikke 1973 lenger.

For selv om «The Exorcist» (1973) skremte vannet av kinogjengerne på ’70-tallet, er satanbesettelse bare ikke like effektivt som skremselspropaganda i våre dager. For hvis det kun er «the power of Christ» som kan frelse deg, så er det jo litt dritt at alle som tilhører enn annen trosretning enn den katolske/kristne, skal være totalt føkka?! Eller hvis andre trosretninger skal være forskånet fra å bli besatt av Gammel-Erik sjøl, så er jo løsningen grei den; i stedet for å gå gjennom endeløse plager og (enda verre), få besøk av katolske prester som skal drive ut faenskapet, bare skift trosretning …før det er for seint. Sorry, men tidene forandrer seg, og grunnmuren til denne filmen holder rett og slett ikke mål i våre dager, men vakler som en spastikers korthus.

Denne oppskrytte møkka, får offisielt «DRITTFILM»-stempel av meg! Den eneste grunnen til at filmen får to øyner på terningen, er at jeg fortsatt har sett filmer som var mye dårligere enn denne. Og har du lettskremte tenåringer i huset, funker denne helt sikkert kjempefint. Men om du ønsker å gi barna dine en god oppdragelse og en solid plattform, så spa heller opp noen av de solide klassikerne, som denne filmen på skamløst vis prøver å etterligne.