---

Ingress:

New York-mannen Solomon Northup er en fri svart mann som en dag blir bortført og solgt som slave i 1850-tallets Louisiana. Solomon må kjempe en ubeskrivelig kamp for å komme seg tilbake til familien og livet, og på veien blir han utsatt for ufattelig grusomhet, men møter også uventet godhet. I sitt tolvte år som slave møter han på en slavemotstander som kommer til å forandre livet hans for alltid.

Anmeldelse:

Det er ikke kommet flust med storfilmer rundt det amerikanske slaveriet, i hvert fall ikke av typen dyptpløyende og totalt ærlige, men kanskje nok til at vi har sett det mange ganger likevel. Regissør Steve McQueen er ikke akkurat kjent for å glatte over sannheten eller bruke sminken på en behagelig måte, ei heller er tilfellet med hans 9 ganger Oscar-nominerte ”12 Years a Slave”.

Tematisk er det forholdsvis få overraskelser og nye elementer i historien kan man forenklet si. Vi vet mye om slaveriet og dets grusomheter, men McQueen viser det til oss råere og mer tilspisset enn noen gang før. Som et piskeslag setter den seg i kroppen, og det er rett og slett vanskelig å forstå at ting har vært slik som dette. Det er nærmest total mangel på gode og hyggelige scener i denne filmen, det er ikke måte på dysterhet man får servert, men håpet er likevel aldri helt borte.

Nettopp derfor er det noe befriende rått, brutalt og ærlig over en slik fremstilling. Her trengs absolutt ingen form for forskjønning eller pynting av tiden og hendelser, slikt har vi sett tidligere i filmer og tv-serier. Publikum skal ikke trenge skånes denne gang, og slik briljerer igjen McQueen i all sin råskap. Sammenliknet med hans også to forrige råe og ærlige filmer ”Hunger” og ”Shame” kan ikke ”12 Years a Slave” sies å overgå i ubehagelige scener, men at disse er tilstede er så absolutt et faktum.

Hovedkarakteren Solomon spilles glimrende og sterkt av Chiwetel Ejiofor. Karakteren hans er veldig bra presentert og fremstilt, blant annet fordi vi ser flere sider ved ham, at han ofte rives mellom umulige og vonde valg både i egoismens desperate navn, samt også for nestekjærligheten til sine medfanger. Ejiofor bærer nærmest hele filmen på sine skuldre, mens et veldig sterkt skuespillerensemble, inkludert mange kjente navn, dekker mange av birollene. Michael Fassbender, Brad Pitt, Benedict Cumberbatch, Paul Giamatti, Sarah Paulson og Paul Dano er noen av disse.

Filmatisk er McQueen denne gang litt mindre alternativ og sær i sitt filmspråk. Han balanserer slik fint mellom en klassiskfortellende stil, og sin mer særegne, med tilbakeblikk, små hopp i tid, og andre grep som i musikk og lydbruk, klipp og enkeltscener. Resultatet er en svært pen, oppslukende og sterk helhet, med nydelige bilder som gir kontrastene i vold og avstraffelse uforglemmelige bilder på netthinnen.

Også veteran Hans Zimmers musikk og lydbilde må nevnes. Her gjøres ofte en blanding mellom redselsfull musikk og lyder fra handlingen og dette tilfører en unik stemning i konkrete scener.

Kanskje nettopp fordi ting ikke overøses av overtydelig filmatisk suppeempati, blir da også sluttscenen desto mer gripende og sterk. En kan ikke si det for høyt og klart nok, ”12 Years a Slave” er både en tvingende nødvendig film og står igjen som et fabelaktig sterkt bilde på denne skammelige siden ved amerikansk historie. Det er faktisk veldig vanskelig å se for seg en ny film om slaveriet etter denne, noen gang.