Historien starter i Sartoga i USA i 1861. Solomon Northup er en rik briljant fiolinist. Han blir plukket opp av noen talentspeidere og brakt til Washington. Det blir et skjebnesvangert besøk. I løpet av kvelden blir han sanseløst beruset og havner i kasjotten. Der tror de at han er en rømt slave, og derfra er veien kort til slavemarken. Han og hans familie blir solgt og splittet opp. Han forsøker å fortelle sin historie, men ingen vil høre. Her får vi hele hans historie som slave i 12 lange år...

Filmen bygger på en sann historie. Fra første stund møter vi en svunnen tid i USAs historie der slavene lever og ånder for deres eier på sukkerrørplantasjen. De bor kummerlig og spiser enkelt. De blir tiltalt med niggere og blir sett på bare som et stykke arbeidskraft. Slavene mangler et verdig liv. Vi får se at også slavene har sine kjærester i all hemmelighet.

Det er forferdelig å se hvordan man i et så sivilisert land som USA kunne behandle mennesker på denne måten. Det verste er ikke å se de fargede jobbe på plantasjen, men å se dem berøvet fra friheten og solgt som et stykke kjøtt. Enda verre blir det når familier blir splittet og solgt til forskjellige kjøpere. Det river og sliter i deg å se mennesker bli behandlet ulikt bare fordi de har en annen hudfarge.

Det er hjerteskjærende å se slik behandling av mennesker. Og med dette temaet får vi en solid historie. Denne filmen fenger og knytter deg sammen med disse stakkars menneskene som går igjennom sitt livs mareritt. Rasisme er grusomt. Det er helt forferdelig å se mennesker bli behandlet som dyr. Dette er en film alle skoler burde sette opp, fordi dette er et skolebokeksempel som viser hvor galt det en gang var i en av vestens store supermakter.

Filmen vant tre Oscar for blant annet beste film. Det er lett å se at dette er en historie som fenger fordi den så solid håndterer et så betent tema som rasisme og også frihetsberøvelse som er enda verre. Tiden går raskt når man ser denne flinkisfilmen som er velsmurt i alle ledd og avlet frem som en real klassiker slik man pleier å få dem. Den er nesten litt gammel i måten den forteller historien på som de gamle gode Oscarklassikerne.

Konklusjon
Dette er dog ikke like gjennomført som eksempelvis Schindlers Liste, men forteller en annen viktig historie som ikke må gjenta seg. Likevel er det en film det er vanskelig å ikke like. Å det er ikke fordi det er gøy å se andre lide, men fordi filmen tar opp et viktig tema. Den gjør at man får sympati for de som lider, avsky for dem som behandler slavene dårlig og attpåtil kaller seg for gode kristne. Dette er med andre ord et solid drama i alle ledd, uansett om man kategoriserer det som Oscarfrieri eller ikke. Om du liker at en film tar et standpunkt mot slaveriet i de mørke tider dette viser, så er dette en film du bør få med deg. Alle har igrunnen godt av å se denne filmen. Den rørte i alle fall følelser hos undertegnede.