---

Ingress:

Northup er svart, men lever til tross under gode omstendigheter som fri i de nordlige statene. Lykken varer ikke når han en dag blir kidnappet og solgt som slave. Borte fra familie og under umenneskelige forhold, tappes håpet om det tidligere livet med familien.

Anmeldelse:

12 Years a Slave er en historisk dramafilm. Den er basert på en bok opplevd og fortalt av New York-fødte Solomon Northup. Han ble kidnappet i Washington D.C. i 1841 og solgt inn i slaveri. Northup arbeidet på plantasjer i staten Lousiana i tolv år før han unnslapp. Forfatterens historie fortalt i ettertid er blitt undersøkt og validert som reell, lik skjebnen til mange mange andre svarte.

Steve Mqcueen (Shame og Hunger) tar regissørsetet her. Den 45 år gamle filmskaperen trakter opprinnelig fra London. I et intervju med interviewmagazine forteller han om filmvalget:

«Jeg hadde visst lenge at jeg ville lage en film om slaveri, men jeg hadde ikke funnet en inngang ennå. For tiden jobbet jeg med manusforfatter John Ridley, og vi prøvde å lage noe sammen. Da fikk jeg tanken om å lage noe om en fri person som blir kidnappet. Og da gjennom kidnappingen fikk vi sett slaverisyklusen.(…) Jeg og konen min begynte å søke og hun oppdaget boken om Solomon Northup. Jeg leste den og tenkte med en gang at dette er fantastisk. Boken kunne leses som et manus og for hver side jeg bla om var det en stor åpenbaring.»

Regissøren forteller også hvorfor han ville lage en film om slaveri:

«Det er klart at det er en stor del av historien. For meg så var det en åpenbar ting å gjøre, akkurat som å lage en film om krigen eller Holocaust. Mine besteforeldre fra de vestindiske øyene var etterkommere av slaver. Samtidig så er det ikke så mange filmer om slaveri. Det er morsomt fordi når jeg skulle lage filmen så dultet jeg borti Quentin Tarantino og han jobbet med Django. Han sa at han håpet at det skulle være mer enn en film om slaveri.»

12 Years vant tre Oscar inkludert «for beste film» og den fortjener all heder og ære. Dette er et brutalt og vondt innblikk i umenneskelig behandling og ikke minst historisk signifikant. Mye av suksessen skylden McQueens artistiske bidrag. Han bruker rå vold blandet med emosjonelle topper for å vekke vemmelse. Alt pakkes inn med et øye for symbolikk og detaljer. Med filmmusikk fra legendariske Hans Zimmer er stemningen komplett.

Michael Fassbender er spesielt merkverdig som den psykopatiske slaveeieren. Han evner fra sitt beste ettersom han behersker å gi ondskap et ansikt. Samtidig klarer den tyskfødte skuespilleren en rolle svært ulik det han har gjort før.

Med et budsjett på 20 millioner har vi fått en intens dramafilm. Filmingen tok sted nettopp på mange av de historiske stedene som filmen omhandler. Magnolia som eksempel, en plantasje i Schriever, Louisiana, ligger bare noen kilometer unna en av de historiske stedene hvor Northup ble holdt.

Til slutt kan man spørre om det er nødvendig med enda en film om rasediskriminering? Et annet spørsmål er i regissørens retning, hvorfor ikke flere? Å belys og huske historie har aldri vært viktigere. Og McQueen gjør det kjent ved å la historien spinne med motpolene frihet og fangenskap. Noe hovedpersonen opplever begge sider fra.