Historien om hvordan og hvorfor Dracula ble til den fryktinngytende karakteren han ble, skildres i denne forhistorien. Vlad Tepes er mannen som må ofre mye for å redde sin familie, folk og fedreland mot de mannsterke og brutale tyrkerne som stadig truer hans folk.

Regissør Gary Shore er helt ny i langfilmgamet og debuterer som filmregissør med ”Dracula Untold”. I hovedrollen som Vlad, senere Dracula himself, har han satt Luke Evans som vi har sett i ”Fast & Furious 6”, ”Immortals” og ”Hobbiten: Smaugs Ødemark”. Evans mandige ytre passer ypperlig til denne karakteren, skjønt som skuespiller får han ikke akkurat gull servert i sitt manus må man påpeke.

Karakterer og behandlingen av disse blir nemlig lettere behandlet, noe en stadig masete påminnelse om faren familien hans står overfor, gnager oss i øyne og ører. I likhet med ”Snow White and the Huntsman” (2012) har også ”Dracula Untold” brukt mest krefter på det visuelle i effekter, bilder og slagscener. Greit nok det, men karakterer og historie blir da dessverre tilsvarende enkle og kjedelige, og når Vlad titt og ofte må ta beinharde valg for sine kjære og folket sitt, ja da føler man ikke så mye overfor enkeltkarakterer som historien legger opp til at vi skal.

Filmen skal dog ha ros for virkelig å fortelle denne forhistorien bak hvordan Vlad ble til Dracula, om enn altså kanskje på en litt lett og, eh…, blodfattig måte. Ironisk nok er det nemlig relativt lite blodsuging og drikking her, men desto mer CGI-effekter rundt andre ting som tidvis imponerer stort og frembringer groteske scener, samt også veldig vakre bilder i iskald gråtoneskala.

”Dracula Untold” er nemlig en helt grei film sånn tematisk og som forhistorie bak legenden, men det er i det visuelle at filmen glimter best til. Her er ellers også mange likheter med ”Game of Thrones”, ”Hobbiten” og liknende storslåtte settinger og historier. Slagscener hagler rett som det er, og til et øredøvende bråk, mens bruken av spesialeffekter heldigvis altså er brukt på en pen måte. Innimellom alt dette bråket får man servert masse ”rørende” obligatorisk svada, særlig rundt Vlads tunge byrder og rundt hans beskyttelse av kone og barn. Det er en svært effekttung film dette her som leverer godt som enkel, mørk og dyster underholdning.