---

Ingress:

En enslig mor sender sine to ungdomsbarn av sted for å besøke besteforeldrene. Men, noe viser seg å være fryktelig galt når de kommer dit.

Anmeldelse:

Når søskenparet Becca og Tyler altså ankommer besteforeldrenes hus utpå landet i Pennsylvania, skjer det etter hvert ting der som blir mer og mer merkelig og skremmende. Som en slags moderne variant av eventyret om Hans og Grete, utfolder M.Night Shyamalans historie seg som en både frisk særegen og en aldri så liten godbit innen både skrekk, komedie og drama-sjiktet.

Det er som kjent noen år siden regissør Shyamalan virkelig fikk det til. Hans siste filmer har blitt slaktet og siden braksuksessen ”Den Sjette Sansen” i 1999 har det stort sett bare gått nedover. Derfor er det svært gledelig at hans ”The Visit” makter å bringe frem litt av den samme magien og overraskelsene som kjennetegner ham som god regissør! Hans nyeste film er nemlig både akkurat passe overraskende, spennende, og ikke minst morsom til at dette blir noe ganske severdig dette her.

Becca og Tyler filmer sitt besøk hos besteforeldrene med kamera og mobiltelefon, mye for å dokumentere deres første besøk hos gamlingene, men også for å forsøke å gjenforene dem med moren. Deres mor har nemlig ikke snakket med sine foreldre de siste 15 årene, av grunner vi senere skal få vite, men hun har nå gått med på å la barnebarna få besøke besteforeldrene sine for ei uke mens hun selv er på ferie. Særlig Becca har en ung, spirende regissør i magen, og slenger rundt seg med filmatiske termer og uttrykk i fleng. Filmen er slik gjort som en slags dokumentaraktig found footage-stil, hvor håndholdt kamera står for bildene. Ikke akkurat noe nyskapende i dette, og ”The Visit” skiller seg slik på ingen måte fra verken ”Paranormal Activity”-franchisen eller haugen liknende filmer de siste ti årene. Da er det gledelig nok i andre ledd at filmen gjør seg gjeldende og skiller seg ut.

”The Visit” er nemlig også faktisk ganske så morsom! Dette er mye takket være et sjarmerende søskenpar i hovedrollene, hvor spesielt Ed Oxenbould som Tyler har noen riktig så herlige strofer og manus fått tildelt. Balansen og variasjonen mellom skremmende og skumle scener, satt opp imot befriende humor, gir denne nærmest svært så uventede og morsomme blandingen i filmen. Rent historiemessig klarer Shyamalan å trigge oss i hva som egentlig skal skje og hva som er så spesielt med dette huset og gamlingene med en lang og god førstedel. Slik glimter han til som den gode historiefortelleren han kan være, og det er veldig underholdende og overvære. Prinsippet og historien her er nemlig også så særegen at han kan holde ting tilbake og overraske oss fordi det er så uforutsigbart.

Innholdsmessig skildres besteforeldrene som et stadig mer og mer rotete og sosete oldispar, som etter hvert viser seg å være kanskje litt mer rare enn et gjennomsnittsektepar i denne alderen. Det morsomme her er måten barna takler dette på, hvordan de ser på de eldres ”forvandling”, hvordan de til stadighet sier til seg selv at ’det er slik gamle folk blir’, at ’gamle folk blir rare og skrøpelige’, og så videre. Men, det er grenser for hvor lenge også Becca og Tyler kan bruke dette til å berolige seg selv, og til slutt må de innse at det nok er noe langt mer alvorlig i gjære her enn som så.

Som spenningsfilm er ”The Visit” kanskje litt svakere enn en voksen seer nok skulle ønske den var. Det er enkelte glimrende skvettescener her, absolutt, men den øvrige spenningen er en ellers så jevn spenningstype at hele filmen mer føles som en slags barne- og ungdomsvariant av en skrekkfilm, mer enn laget for kun voksne. Slik skiller også filmen seg ut, den blir som noe friskt annerledes og havner i et merkelig mellomsjikt mellom voksenskrekk og barnefilm. Tematisk utforsker og skildrer den menneskelige reelle alderslidelser, bare med et skrekkfilmblikk, en kombinasjon som her føles ganske så vellykket. En kan også like Shyamalans grep med nettopp ikke å pøse på med overtydelig skremmeeffekter hele tiden, men altså heller leke seg med en creepy og mer enkel form for både ekkelt manus og morsomme scener, som når bestemor ber Becca om å gå heeeelt inn i kjøkkenovnen for å få vasket godt innerst i ovnen, ja da sitter man rett og slett og holder pusten fordi man umiddelbart tenker på eventyret om Hans og Grete.

Konklusjon
M.Night Shyamalan viser delvis gamle takter igjen som en regissør og historieforteller som akter å fortelle noe annerledes, på sin måte, og om noe som sjeldent eller aldri er gjort tematisk på film på denne måten før. En kan alltids bli forundret over hvorfor ikke Becca og Tyler blir mer redde og freaker mer ut enn det de gjør, for det hadde i hvert fall undertegnede gjort! I sentrale avsløringsscener føles filmen dessuten ikke helt på topp. Når den velkjente ”Shyamalan-tvisten” kommer, ja så burde den sjokkere mer enn den gjør, være orkestrert bedre. Slik det er gjort så er denne nærmest underfortalt, og man forstår nesten ikke plottavsløringen før lenge etterpå. Til slutt står vi igjen med en ujevn film rent spenningsmessig, men som veies opp av en leken bruk av tidens ’found footage’-stil, klarer den vanskelige balansen skrekk/humor, blandet med en leken eventyr- og barneskrekkskildring. Den lenge slaktede Shyamalan gjør det rett og slett mye enklere for oss med ”The Visit” enn mange av hans dypere og dårligere filmer, og la oss håpe han forstetter i dette sporet fremover, for dette er lovende!