---

Ingress:

Vi følger to barn som skal passes når moren er på cruise med kjæresten sin. Moren dro av sted hjemmefra da hun var 19 år og har ikke hatt kontakt med foreldrene sine siden. Plutselig tar foreldrene hennes kontakt og lurer på om de vil komme på besøk. Barna blir da sendt til bestemor og bestefar på besøk. De dokumenterer hele turen med et filmkamera. Alt er veldig vanlig i starten, men litt etter litt begynner rare ting å skje i huset. Vi blir vitne til litt av et besøk av besteforeldrene som blir et minne for livet…

Anmeldelse:

Jeg er inne i en M. Night Shyamalan-periode der eg ser om igjen filmer eg ikke har sett så alt for mange ganger av favorittfilmskaperen fra min gyldne tenåringsperiode. Shyamalan er en regissør som står bak filmer som Den sjette sansen, Split og The Village. Filmskaperen har ofte noe spesielt og friskt preg over sine konsepter som ofte heller mot det overnaturlige eller mot det mystiske som i The Visit. Filmen er laget med et dokumentarisk filmpreg og kameraet er med oss hele veien på fiffig og kult vis.

De har en liten sammenkomst hjemme før de kommer på besøk til besteforeldrene. Det blir et besøk som starter rolig og fint og blir rarere og rarere. Du får noen skremmende og forstyrrende bilder i hvordan besteforeldrene fremstår. Bestemor spyr omkring i huset om natten og løper etter dem under huset når de leker sisten på veldig forstyrrende vis. Besteforeldrene er ikke truende eller lite gjestfrie en plass, men de er veldig rare. Liker at filmen er bra variert i hvordan besteforeldrene fremstår og hvordan dette utvikler seg.

Filmen er meget forstyrrende og du føler på at noe er rart og at noe vondt kommer til å skje rundt hver neste sving. Denne stemningen er til å ta og føle på gjennom hele filmen. Drivet er med andre ord på plass og spenningen er på plass. Med andre ord vet M. Night Shyamalan godt hva han driver med i filmen. Han får virkelig mye ut av materialet i filmen som er tidvis ganske så freaky skildret. Du får en guffen følelse om at noe er veldig galt.

Skuespillet er veldig bra utført. Olivia DeJonge og Ed Oxenbould spiller barna Becca og Tyler på ganske friskt vis med god sjarme og naturlig innlevelse. Ed som spiller Tyler er ganske grei til å rappe og det er artig innslag i filmen og skaper litt krydder. Deanna Dunagan spiller fantastisk skrullete som den gamle bestemoren. Hun er skikkelig skremmende med sine fakter og mulige psykiske problemer. Liker også Peter McRobbie sin rolle som bestefaren, som absolutt har sitt han også.

Konklusjon
Shyamalan har virkelig klart å lage mye ut av dette enkle konseptet. Filmen er ganske ubehagelig å se og dette blir nifsere og nifsere jo mer vi nærmer oss enden på visen. Jeg likte også veldig godt slutten, uten at jeg skal avsløre hva som skjer. Det er en sterk forvirring i filmen og det momentet bruker filmen til det fulle. Vi får også en lek med hva som feiler besteforeldrene og dette glir litt inn og ut av grøssersjangeren. Med andre ord er dette veldig Shyamalan-aktig. Han klarer å spille på de rette strengene og få dette til å bli en film som underholder godt og får oss til å kjenne på både spenning og et ubehag i det filmen erter oss litt gang på gang og gjør oss ikke helt trygg. Jeg har sett filmen noen ganger og dette var en film jeg likte godt å se. En av de bedre Shyamalan-filmene i det siste.

[ Filmen kan sees med medlemskap på Netflix eller SkyShowtime ]