Seksuelt overførbare demoner Etter en one night stand forteller 19 år gamle Jays seksualpartner at han ved å ha sex med henne har overført sin forbannelse på henne. Fra nå av vil hun bli forfulgt av et bisart formløst vesen som kan se ut som hva som helst, og som aldri vil slutte å plage henne før hun er død. Den eneste måten hun kan bli kvitt sin demoniske stalker, er ved å ha sex med en ny person og dermed overføre forbannelsen på ham eller henne. Allerede fra den stemningsfulle prologen hvor det maltrakterte liket av en kvinne blir funnet på stranden, synes det klart at IT FOLLOWS er en sjeldent atmosfærisk og vakkert fotografert skrekkfilm – for ikke å si en film som har langt høyere ambisjoner enn bare å få publikum til å hoppe i kinosetet. I likhet med sin åpenbare inspirasjonskilde John Carpenter, bruker regissør David Robert Mitchell (THE MYTH OF THE AMERICAN SLEEPOVER) grøssersjangerens virkemidler for å uttrykke allmennmenneskelige erfaringer. Resultatet er en av de siste årenes mest interessante og ambisiøse skrekkfilmer. Kilde: BIFF.no.

Første gang jeg så It Follows så likte jeg den ikke...overhodet ikke. Jeg syntes den var kjedelig - ja, generelt dårlig. Men så er det denne "fårikål-effekten" da. Sent en kveld nylig, så ville jeg gi filmen en ny sjanse, og jaggu var den ikke mye bedre andre gangen.

Når det kommer til indie-filmer som ikke har all verdens budsjett, så kan man som regel dele de opp i to kategorier:

1. 1: De som velger den billige veien med effekter, for å kaste penger på en eller to relativt kjente skuespillere.

2. 2: De som velger stort sett ukjente skuespillere (ukjente for meg i hvert fall), og bruker penger på litt bedre effekter i stedet.

It Follows havner i kategori 2, noe jeg er veldig glad for.

Skuespillerne Lili Sepe, Maika Monroe, Olivia Luccardi, Ruby Harris, Jake Weary og Bailey Spry gjør en mer enn godkjent innsats. Man blir sugd inn i hva jeg vil kalle “small town-America”, med den litt røffe arbeiderklasse-sjarmen. Filmen er ikke så polert som den ofte blir med større budsjett, jeg liker at den er litt ujevn i kantene - det bidrar til filmens troverdighet.

Filmen innehar en uhyggelig, trykkende stemning som jeg ikke helt la merke til første gang jeg så den. Med tanke på dens seksuelle undertoner, så føler man et visst ubehag av å se på. At man må ha seksuell omgang for å overføre forbannelsen gjør at jeg vrir meg litt i stolen mens jeg ser på.

I tillegg har man et godt og stemningsskapende soundtrack, gode effekter (via riktig pengebruk som nevnt tidligere) og man tar seg tid til å bygge opp stemningen. Noen ganger har skrekkfilmer en lei tendens til å “springe” gjennom storyen for å komme til den skumle delen...man får kanskje noen skvettescener av det, men jeg synes filmer taper en del av atmosfæren ved å gjøre det. Denne filmen tar seg tid til å bygge opp karakterene og stemningen, og skaper med det et deilig og uhyggelig ubehag mens man ser filmen.

Første gangen jeg så It Follows, så syntes jeg som sagt den var kjip. Jeg trillet kanskje en toer på terningen. Men som med fårikålen, så er enkelte ting bedre den andre gangen. Jeg likte filmen såpass godt ved andre visning, at jeg velger å oppgradere mitt terningkast fra to til fem. Så husk, noen ganger kan det være verdt å gi filmer en ny sjanse.