---

Ingress:

Wade Wilson går fra å være en spesialsoldat til å bli byens mest hardbarka og farlig leiemorder! Etter å ha blitt utsatt for et mislykket eksperiment, får han uante og selvhelbredende krefter og tar til seg alteregoet Deadpool, og jakten på mannen som nesten ødela livet hans er i gang!

Anmeldelse:

Ryan Reynolds er Wade Wilson, etter hvert antihelten Deadpool, en svært så snakkesalig kjekkas som verken har problemer med snakketøyet eller særlige andre utfordringer i livet. Men så en dag oppdager han at han har fått uhelbredelig kreft. Et tilbud fra en mystisk person får ham til å bli med på et eksperiment, noe som altså fører til at han får sine superkrefter. Men, Wilson er og blir ingen tradisjonell superhelt av denne grunn, nei Deadpool gir blanke i både voldsbruk, språkbruk og andre moralske sider!

Som ”superheltfilm” blir derfor ”Deadpool” nokså annerledes enn det vi har sett fra superheltbølgen av filmer til nå. Foruten Deadpools politisk ukorrekte oppførsel og fremtoning, er manus spekket med groviser, frekke spark både hit og dit, samt en selvironisk og filmatisk intertekstualitet som det virkelig gnistrer av! Her serveres latterligheter på løpende bånd, og den nevnte ustoppelige kjeften på Deadpool gnager i ørene, både på morsomt godt og ubehagelig vondt! Reynolds i rollen er både frisk, kjekk og kjapp i replikkene selvsagt, men hans nasale og halvlyse stemme blir i lengden ganske slitsom. En annen ting som også skiller denne filmen klart ut er at den er svært så blodig, voldelig og grafisk. Filmen har fått aldersgrensen 15 både her til lands og i Storbritannia, samt 17 i USA. Dette er svært uvanlig for en slik type film!

Mye derfor er ”Deadpool” også så bra! De svært røffe og voldelige scenene gjør filmen voksnere, råere og mer uforglemmelig enn den helt klar ville vært i en mye tammere sensurert ugave. Moralpolitiet vil altså sette popcornet i vrangstrupen av at både blod, kroppsdeler og frekkiser hagler i denne filmen, og det er for en gangs skyld herlig!

Tilbake til den dominerende selvironiske og frekke humoren, er det enkelt å bli lei alle de halvdårlige og kleine vitsene. Heldigvis er det likevel også vel så mye som er smart, herlig rått frekt og sleivspark blant annet til egen filmbransje her! Manus balanserer tidvis hårfint på grensen mellom superkleint og mislykket, til hysterisk morsomt og snertent bra manusskrevet! Action, tempo og underholdning for øvrig i Tim Millers regi tilfredsstiller i aller høyeste grad også med klassiske superheltkamper som ikke står tilbake for klassiske storfilmer. ”Deadpool” er i det hele tatt vel så mye en parodi- og harseleringsfilm, i gata ”Kick-Ass”-filmene, som også en seriøs superheltfilm. For fans og målgruppe tilbyr denne Marvel-filmatiseringen altså full pakke, i nærmest alle ledd.