Etter å ha truffet drømmedama og de går sammen for å forsøke å bli bedre mennesker, får Wade beskjed om at han har uhelbredelig kreft. I et desperat forsøk tar han del i et farlig eksperiment som kan mutere genene hans slik at han kan få livet tilbake. Wade Wilson (Ryan Reynolds) går fra å være en spesialsoldat til å bli en hardbarka og farlig leiemorder. Etter å ha blitt utsatt for dette mislykket eksperimentet som gir han selvhelbredende krefter, tar han til seg alteregoet Deadpool. Men han får ikke bare med selvhelbredende krefter, men også ugjenkjennelig kropp full av arr. Deadpool er med dette bare innstilt på en ting, nemlig hevn...

Elsker sorte komedier og gledet meg derfor vilt til Deadpool, men selv om mange scener innfridde og humoren delvis satt, ble jeg aldri helt slått i bakken av filmens morsomheter og kulhet. Jeg hadde forventet en film i samme gaten som ‘Guardians of the galaxy’, men denne filmen er enda mørkere og mye svakere enn ‘Guardians ...’, som skinner som en sol i forhold og er kongen av referansehumor.

Liker superheltfilmer der heltene blir formet. Denne historien synes jeg er denne filmens store styrke. Man får mer sympati for Deadpool på denne måten, vi får se at han er så fleipete med alt og alle, og skjønner hatet som Deadpool har til personen som gjorde ham super, særlig når Deadpool virkelig måtte lide for superheten og mistet litt av seg selv på veien.

Litt kult at filmen også huser X-Men-figurer som er noe av det jeg liker best ved Marvels univers. Vi får også vite at Deadpool også er en mutant, som skal ha dukket opp i ‘X-Men Origins: Wolverine’, men som jeg ikke husker derfra. Skal ærlig innrømme at spinn-off filmene om Wolverine ikke var helt min greie, da synes jeg faktisk at Deadpool klarer seg bedre.

Fightingen er tøft korrografert og stilig til å være superhelt-action, eller mer korrekt: antihelt action. Actiondelen fungerte ganske bra i filmen. Vi fikk en god del ramtøffe scener i 'slow motion' som en slags filmens svar på Max Payne, bare tøffere. Blant annet er bilscenen filmen åpner med episk, særlig når vi får se den skikkelig i løpet av filmen. Liker effekten med at tiden omtrent står stille og kameraet roterer rundt i scenene og forteller hva som skjer.

Deadpool drar også et ‘House of Cards’-triks med å henvende seg direkte til seeren. Dette synes jeg ikke passet like godt inn i denne filmen. Filmskaperne burde heller fokusert på å presse inn flere vitser og poenger som gikk ut over de andre rollefigurene i filmen. Heldigvis var det ikke så ofte jeg ble litt småflau når Deadpool forsøker å tale til meg. Vi får også en kjærlighetshistorie i filmen som var med på å myke opp det superharde marchopreget på dette. Artig måte å presse inn forholdet i en setting man ikke hadde forventet dette.

Ryan Reynolds er passe tøff og kvikk i replikken til å spille Deadpool. Sist jeg så ham i noe dugenes var i ‘Buried’ som jeg likte ganske godt. Her kommer Reynolds til sin rett, selv om jeg skulle for hans del ønske at filmen hadde vært noe hvassere. Det er ofte liten balansegang mellom lovende og klassiker. Dette synes jeg hørtes mer lovende ut enn gjennomføringen i filmen. Med andre ord manglet det siste lille ekstra for å få meg til å virkelig omfavne filmen.

Humoren er svart som bare det, men man må ha akkurat matchende humør for å kunne le av alt denne filmen tilbyr deg. Jeg lo godt av en del, men så at halvparten av poengene ikke slo like godt an. Fulgte også med på salen rundt meg og responsen var ikke slik jeg hadde forventet av en slik film. Humoren er referansetung så det holder. Man må imidlertid kunne referansene, ellers er humoren verdiløs. Skal gladelig innrømme at mange av referansene gikk meg hus forbi fordi jeg ikke skjønte hva som skulle være morsomt. Filmreferansene var heldigvis tilstede og de var morsom nok, men det ble skutt ut litt for mange poenger som ikke traff like bredt.

Dette er en film for de som liker sort humor i form av upassende kommentarer, unødvendig vold og drittsekker som kun meler sin egen kake. Jeg kan også legge til at jeg snakker om hovedpersonen Deadpool, som sier og gjør alle de feile tingene til gal tid. Han er så politisk ukorrekt som man kan få bli. Denne rollefiguren er nok såpass rå og brutal at den fenger best for de som liker litt småsadistiske rollefigurer. Mange skrekkfans vil nok omfavne dette mer enn gjennomsnittsfilmgjengeren.

Konklusjon
Filmen virker også noe sær, som i min bok er lovende, men dette ble ikke riktig i min gate sær heller. Deadpool er dog bra om du er riktig person som skriker etter en slik film. Digget at dette langt i fra var det vanlige Marvel-mølet og forsøk på et friskt pust inn i en alt for opp-pløyd superheltgate. Marvel oversvømmer markedet med alle sine superhelter for å tjene til salt i grøten, men hvor mye grøt er det egentlig vi er sulten på? Jeg hadde ikke hørt om Deadpool før traileren for filmen dukket opp på Internett, og dette føltes langt på vei som et greit forsøk på å skape noe nytt. Men i min bok holder dette ikke hele veien. Jeg ble bare delvis underholdt av denne filmen og det holder akkurat til en firer på terningen.