---

Terningkast:


Ingress:

En gruppe bestående av forskere, soldater og eventyrere drar for å utforske en mystisk øy i Stillehavet som tidligere ikke er kartlagt. Like farlig som den er vakker støter de på riket til den mektige og store Kong, og en krig mellom menneske og natur er straks i gang…!

Anmeldelse:

Dette er regissør Jordan Vogt-Roberts andre spillefilm etter The Kings of Summer fra 2013. Med Kong: Skull Island flesker han til med et gigantisk actioneventyr, stjernespekket og så velfylt at man i hvert fall ikke sånn sett blir skuffet.

Nei, da er det heller verre med de enkle, pappliknende karakterene, den ene klisjéfremstilt, den andre ikke en gang interessant som så. Det er nesten på grensen til sløsing med talent her, for sterke navn som Tom Hiddleston, Samuel L.Jackson og Brie Larson drar lasset så godt de kan til et manus det tidvis hyler skamfullt av og bør rødmes til.

Da er det godt at det er Kong selv som er, ja nettopp ,kongen! Filmen er nemlig en stor hyllest til dette apebeistet, senest filmatisert i Peter Jacksons flotte King Kong fra 2005.

I Roberts visjon er både han og filmteknologien kommet 12 år lengre, noe som virkelig vises. Her er filmen en oppvisning i hva teknologi og CGI kan visualisere pr. i dag, noe som også er det absolutte beste ved denne filmen.

Miljøet i naturen og dyreriket på denne bortgjemte øya er så rikt og overraskende eksotisk at gjengen med oppdagelsesreisende støter på den ene nye arten, etter den andre.

Det er som en blanding av Apokalypse, nå!, Jurassic Park og nevnte King Kong, hvor man ikke aner hva slags skapning som lurer bak neste sving, noe som gjør filmen svært underholdende og morsom!

Det er som om det med hvert nye monster og dyr skapes et eget visuelt tablå i filmen, med vakker natur og karakteristiske farger til scenene som bakgrunn.

Her går det mye i vakker solnedgang, i gult, oransje, samt grønt og blått, alt etter døgnets tider. Filmen blir slik en eyecandy som er verdt kinobilletten ene og alene!

Så, får man heller forsøke å svelge de latterlig enkle karakterene, deres tidvis hjernedøde kommentarer og replikker, samt en håndfull irriterende sjeler som man mest har lyst at skal dø fortest mulig.

Hadde filmen klart å løsrive seg fra slike klassiske genrenødvendigheter og studioføringer, ja så kunne Kong: Skull Island virkelig blitt noe stort!

Bruken av humor er også noe variert, tidvis veldig herlig treffende, andre steder fullstendig oppbrukt og slitsom. Filmen har ellers noen sinnsyke gigantiske slagscener, hvor Kong denger, sloss og kjemper for livet og lokalbefolkningen på en såpass hjerterå måte at man nesten blir litt rørt.

Dette er så nære man kommer sci-fi, uten at det egentlig er det, for reisen til denne bortgjemte eksotiske oasen er både underholdende, overraskende og fantasifylt skildret sånn audiovisuelt sett. Her er filmen på sitt aller beste, og minneverdige.