I løpet av filmen blir det spilt en del kjente sanger fra 1960- og 70-tallet. Sangene kan være bra, men det passer virkelig ikke inn i settingen denne filmen innbyr til. I løpet av filmen blir vi introdusert til en person spillt av John C. Reilly som har bodd der siden han styrtet med fly under andre verdenskrig og han er den beste karakteren i filmen, på grunn av humoren. Da han møter de andre folka som er på øya, tar han dem med til en landsby som er bebodd av ganske primitive mennesker. Da får vi vite historien om øya via John C. Reillys karakter, som går i sirkler og forklarer. Dette er ikke kreativ måte å fortelle en historie på.

Humor er det bare Reillys karakter som bidrar til i filmen. Samuel L. Jacksons karakter er nok ment å være morsom, men feiler på nesten alle tilfeller, men jeg kan ikke skylde på Jackson for det. Han prøver å bringe liv i den kjedelige dialogen som er skrevet i manuset. Dessuten synes jeg at filmingen var veldig rotete her og der. Actionscenene var spennende, men det hjelper ikke så mye når man ikke bryr seg om karakterene.

CG-en er kjempebra. Så godt som alle Kong-scener ser fantastiske ut, pluss en del av de andre skapningene. Det er også noe bra med Samuel L. Jacksons karakter: Du forstår karaktermotivasjonen, men jeg skal ikke spoile hva det er. Alt i alt var denne en skuffende film. Jeg liker Gareth Edwards’ Godzilla mye bedre. 

Terningkast: 3-